Christen Hansen Smidts og Else Plades 5. barn Peder er vel døpt i Akershus slottskirke 4/8 1682. Presten Quislings meget ufullstendige notater i kirkeboken gjør det vanskelig å fastslå det med sikkerhet, men datoen kan passe da han ved skiftet etter faren settes til 24 år gammel. Han blir 2/4 1707 utnevnt til foged i Idd og Marker (konf. 4/5 1731). Det er 16 ansøkere til embedet. Av disse innstilles 4 til kongen med tilføyelsen: "Supplicanternes Ansøgning dependerer blot allene af Eders Kongl. Maysts. Allernaadigste Villie". Kongens avgjørelse er formet slik: "Vi er allernaadigst tilfredse dersom Peder Christensen Smidt kan stille Caution."

Det er Gerhard Treschow og Lars Hansen Hammer som kausjonerer for ham i mars samme år. Treschow var gift med Karen Hansdatter Lemmich, en kusine av Peder Smidts kone. Hun het Karen Henninsdatter Lemmich og var sansynligvis datter av Henning Henningsen Lemmich. R. Iuell kaller henne feilaktig Maren. At Karen er det riktige fremgår av en ansøkning, datert Asak i Berg 7/9 1707 fra Peder Smidt om ekteskap uten foregående lysning og trolovelse med "den dydelskende Møe Karen Henningsdatter Lemmich." Han må jo ha vist hva hans tilkommende het. I en tinglysning i pantebok I for Idd og Marker er tatt inn et skjøte på Herrebrøden til "Fogden Peder Smit og hans kjære Hustrue Karen Lemmich." Blant fogedens etterkommere forekommer navnet Karen, men ikke Maren.

Den andre kausjonisten var kjøpmann i Kristiania. Han var sønn av Hans Larsen Hammer og Anne Ottesdatter Gyldenaar og sønnesønn av Lars Andersen Hammer og Else Andersdatter Plade. Kausjonisten var altså fetter av fogedens mor Else Jensdatter Plade, idet dennes mor Kirsten Larsdatter Hammer var søster av Hans Larsen Hammer. Familiene Hammer, Lemmich og Plade henger genealogisk sammen som erteris med stadig inngifte, og familien Smidt er inngiftet i dem alle tre. Av skiftet etter Else Plade fremgår at det er stillet revers eller contracaution av Else Plade til kausjonistene, med Gregers Jensen Plade som ekstrakausjonist datert 4/3 1707. Treschow døde 1719, og Lars Hammer sa opp sin Kausjon i 1721. Peder Smidt må da levere ny sikkerhet og setter sin eiendom Herrebrøden i Rokke sogn i Berg prestegjeld i pant til kongen, likeledes sine eiendeler.

Det kgl. Rentekammer gir ham 29/1 1721 ordre om å sende inn spesifikasjon av hva han eier. I 1710 hadde Peder Smidt (Skjøte av 17/10) kjøpt Herrebrøden av assistenseråd Stub, med skyld 4 skp., 16 lsp. tunge. Gården ble 1723 sedegård, den var vel frigård fordi den var fogedgård. I spesifikasjonen til Rentekammeret fører Peder Smidt nøyaktig opp sine aktiva. Det er først Herrebrøden som takseres til 500 rd. + 900 rd. De 900 er en obligasjon til Peder Colbjørnsen. Dessuten har Helgerød til "brugelig Pandt", verdi 100 rd. På Herrebrøden er det 6 arbeidshester og en rødsidet ridehest, 11 kuer, 1 tyr, 3 st. ungfe og 8 sauer. Besetningen takseres til 129 rd., sølv og innbo, som føres opp til minste stekespidd, til 277 rd. Takstsummen blir ialt 1406 rd. Fogeden er altså ingen formuende mann. Svenskenes innfall 1716 og 1718 har gått utover hans gård som ble brent av fienden 1716, buskap og eiendeler. Selv deltok Peder Smidt i krigen, og det er vel han som er sekondløytnant i Smålen. nat. inf. reg., Rakkestad kompani 1712, prem. løytn. i regimentets nye reserve 15/3 1717, utelatt i Kongens Haandbog i 1718. Vi minner også om Jens' brev til v. Lützow hvor han håper at generalen vil vise ham samme ære som han har vist hans bror den fattige foged over Idd og Marker, hva nå det kan være myntet på, men det henger nok sammen med forfremmelse eller erstatning i krigen.

Dokumenter blant Rentekammerets kongelige Resolutioner R. A. København, viser at regjeringen i København har vært klar over de vanskeligheter krigen hadde bragt fogeden opp i. 15/3 1717 skrives det til ham at han ikke kan forskånes for de restanter som forlengst skulle vært betalt, men han må for den skade han har lidt fritas for de 30 pst. gasjeforkortning fra 1716 og så lenge krigen varer, samt for å svare ordinære og ekstraordinære skatter av sin gård Herrebrøden i 4 år. Da han søker om kompetanse på skipsmålings-direktør-tjenesten, får han 30/1 1719 avslag da det ville være i strid med forordningen, men i betraktning av hans gode forhold under krigen, må hans gasje forhøyes fra 200 rd. til 400 rd. Av særlig nåde får han i brev av 20/2 1719 sin gasje for 1717 utbetalt uten avkorting samt sitt øvrige tilgodehavende betalt. Dessuten får han 200 tylvter "tiende Brædder til sin af Fienden afbrændte Gaards Gjenopbyggelse."

I sitt segl i fogedregnskapene bruker Peder Smidt, slik som moten var i tiden, som oftest speilmonogram, men en og annen gang har han som sin far brukt seglet med griffen. Etter opplysning i skiftet etter Jens Smidt døde Peder Smidt under skiftebehandlingen i januar 1740. I pantebok for Idd og Marker er opplyst at han trakk seg tilbake som foged etter 1739. Hans etterfølger Peder Jochumsens Schnorres bestilling er datert: Fredensborg, 8. mars 1740. Peder Smidts enke, Anna Maria, leverer fogedregnskap for 1739, men intet for neste år. Kirkeboken for Rokke begynner først 1770, så datoen for fogedens død kan ikke fastslåes.

I pantebok for Idd og Marker er det innført en notis om at skifte er publisert mellom Peder Smidts respektive enke og fraværende arvinger og umyndige barn. Selve skiftet mangler da det ikke finnes skifteprotokoll for dette tidsrom, men på folio 139 f i nevnte pantebok er det referert tinglysning av skjøte til fogedens sønn Fredrich på Herrebrøden, datert 23/6 1741. Vi får her vite at peder Smidts enke, hans annen kone, heter Anna Maria Krefting. Hun og hennes lagverge, viselagmann og tolder Jacob Wærn må utsette den auksjon etter fogeden de 1. mars har rekvirert til 5. april, fordi det nedlegges protester av prokurator Wittikind Huus på den salige fogeds barns vegne. Auksjonen, innvendes det, har ikke vært tilstrekkelig kunngjort, og man må vente på godkjennelse av regnskapet fordi Herrebrøden og hva fogeden ellers eide, var pantsatt til kongen. Man kommer overens om å holde auksjon 5. mai, men den utsettes ytterligere til 25. januar 1741. Da er sønnene Jens og Fridrich og den gifte datter madame Hvas tilstede og likeledes den avdødes bror Just på eldste sønn Christens og de umyndiges søskens vegne. Det blir til at sønnen, kjøpmann Friedrich Petersen Smidt kjøper Herrebrøden for 1770 rd. og betaler sin bror Christen 100 rd. for åseteretten. (Tinglest 2/7 1741.)

Av nevnte dokument synes det å fremgå at Anna Maria ikke har hatt barn med fogeden. I Kristiania byregnskap for 1743 finner vi avdøde foged Smidths enke. Hun bor visstnok til leie og har 70 rd. årlig av Postkassen og ingen formue. Hun er muligens den Peder Smidts hustru, som begraves i Kristiania 25/5 1759, 40 år gammel.

Blant fogedens barn med Karen Lemmich, hvis dødsår er ukjent, kjennes følgende:

1. Christian
2. Jens
3. Friederich
4. Datteren madame Hvas
5. Gregers
6. Paul?

Christen Hansen Smidt's and Else Plade's 5th child Peder must have been baptized on August 4 1682 in the church at Akershus castle. Minister Quisling's very incomplete notes in the church records makes it difficult to establish this with certainty, but the date corresponds well with him being 24 years old at his father's probate. He is appointed as Bailiff at Idd and Marker on April 2 1707 (confirmed May 4 1731). There are 16 applications for the office. Four of these are presented to the king with the following note: "The Supplicant's Application depends solely on Your Royal Highness' gracious Wish". The king replies as follows: "We are most graciously content if Peder Christensen Smidt can pose Security."

Gerhard Treschow and Lars Hansen Hammer pose security for him in March, same year. Treschow was married to Karen Hansdatter Lemmich, a cousin of Peder Smidt's wife, Karen Henninsdatter Lemmich, probably daughter of Henning Henningsen Lemmich. R. Iuell calls her incorrectly Maren. We can see that her right name was Karen from a petition by Peder Smidt, dated in Asak at Berg on September 7 1707, where he asks for marriage without preceding announcement and engagement to "the virtuous Miss Karen Henningsdatter Lemmich." He must have known his future wife's name. A note in the register of mortgages mentions the transfer of the title deed of Herrebrøden to "The Bailiff Peder Smit and his dear Wife Karen Lemmich." The name Karen, but not Maren, appears among the bailiff's descendants.

The other guarantor was storekeeper in Kristiania. He was son of Hans Larsen Hammer and Anne Ottesdatter Gyldenaar, and grandson of Lars Andersen Hammer and Else Andersdatter Plade. The guarantor was in other words a cousin of the Bailiff's mother Else Jensdatter Plade, because Else's mother Kirsten Larsdatter Hammer was sister of Hans Larsen Hammer. The Hammer, Lemmich and Plade families have close genealogical ties with much intermarriage, and the Smidt family is married into them all. Else Plade's probate shows that she posed a 'counter-security' to Peder's guarantors with Gregers Jensen Plade as extra guarantor dated March 4 1707. Treschow died 1719, and Lars Hammer terminated his security in 1721. Peder Smidt did then pose his owm property and belongings at Herrebrøden at Rokke parish in Berg county as security to the king.

The royal Treasury orders him on January 29 1721 to specify his belongings. Peder Smidt bought Herrebrøden from assistant councilor Stub in 1710 (recorded October 17) with debt. The farm became tax-exempt in 1723, probably due to it being used for official purposes. Peder Smidt writes down in detail his possesions. They are Herrebrøden, valued to 500 rd. + 900 rd. The 900 is a bond issued by Peder Colbjørnsen. Helgerød with "reasonable Mortgage" is valued to 100 rd. Herrebrøden has 6 work horses and a red sided riding horse, 11 cows, 1 bull, 3 calves, and 8 sheep, all valued to 129 rd. Silver and furniture, which are listed in great detail are valued to 277 rd. The total comes to rd. The Bailiff is in other words not a wealthy man. The Swedes' invasion in 1716 and 1718 has affected his farm, which was burned down by the enemy in 1716, and reduced his possessions. Peder Smidt took active part in the war, and was probably second lieutenant in Smålen national infantry regiment of Rakkestad company in 1712, and first lieutenant in the regiment's new reserve on March 15 1717, omitted in the King's Handbook of 1718. A letter by his brother Jens, in which he asks general V. Lützow to show him the same honor he gave his poor brother, the Bailiff of Idd and Marker, indicates some sort of promotion or compensation.

Documents at the Royal Treasury in Copenhagen show that they have been aware of the difficulties that the war has brought on the Bailiff. A letter to him, dated March 15 1717, states that he cannot be exempt from his arrears that are long overdue, but as compensation for his losses, he will be exempt from the 30% salary reduction, due to the war, that started in 1716, and be exempt from any taxes on his farm, herrebrøden, for the next 4 years. His application to the director's office of ship-measurements' services is declined, as it would be in violation of its regulations, but, due to his valuable services during the war, he is granted a rise in his salaries from 200 rd. to 400 rd. And in a letter dated February 20 1719, he receives his entire salary for 1717 without deductions, and 200 boards "for the Rebuilding of his Farm that was burned down by the Enemy."

Peder Smidt uses, as was the fashion at the time, mostly his monogram as seal, but does at times use his father's griffin. Jens Smidt's probate records show that Peder Smidt died during these procedings in January 1740. The loan records for Idd and Marker show that he retired from his office after 1739. His successor Peder Jochumsens Schnorre's inauguration is dated: Fredensborg, March 8 1740. Peder Smidt's widow, Anna Maria, submits the Bailiff's accounts for 1739, nothing the year after. There are no church records for Rokke before 1770, so the exact date for the Bailiff's death cannot be determined.

The loan records for Idd and Marker contains a note informing us that the probate is distributed to Peder Smidt's widow and absent inheritors and under aged children. The probate itself is missing, since there are no probate records during this period, but folio 139 f in the loan records refers to the transfer of the title deed of Herrebrøden to the Bailiff's son, Fredrich, dated June 23 1741. This is where we learn that Peder Smidt's widow, his second wife, is called Anna Maria Krefting. She and her guardian, vise presiding judge and customs officer Jacob Wærn must postpone the Bailiff's auction that they reserved for March 1 to April 5, due to protests from attorney Wittikind Huus on behalf of the former Bailiff's children. The auction is allegedly not sufficiently well advertised, and the auction can not take place before the Bailiff's accounts are accepted, due to the king's mortgage in Herrebrøden and all the Bailiff's belongings. They agree to hold the auction on may 5, but it is posponed until January 25 1741. The sons, Jens and Fridrich and the married daughter Madame Hvas are present, and also the deceased's brother Just on behalf of the oldest son Christen and the under aged. The son, storekeeper Friedrich Petersen Smidt buys Herrebrøden for 1770 rd. and pays his brother Christen 100 rd. for the alodial privilege. (Recorded July 2 1741.)

The document indicates that Anna Maria did not have children with the Bailiff. We find former Bailiff Smidt's widow mentioned in the Kristiania city accounts for 1743, allegedly a tenant with a yearly dividend of 70 rd. from the Post Office, and with no property. She is probably the Peder Smidt's wife who is buried in Kristiania on May 25 1759, 40 years old.

The Bailiff and Karen Lemmich, who's year of death is unknown, had the following known children:

1. Christian
2. Jens
3. Friederich
4. The daughter Madame Hvas
5. Gregers
6. Paul?