På Oslo Bymuseum finnes det to malerier (størrelse henholdsvis 96,5 x 77 cm. og 100 x 78 cm.), som etter Finne-Grønns mening er malt av Peder Jonson. Han er vel identisk med den Peder Jonson som ifølge kirkeregnskapet for Vågå 1685 i 1677 stafferte prekestol og altertavle med gull, sølv og farver og fikk 22 rd. for arbeidet. Han er nevnt av Henrik Grevenor i: Norsk Malerkunst og av Roar Hauglid i: Akantus. Maleriene på bymuseet forestiller slottsfogeden Christen Hansen Smidt og hans hustru Else Jensdatter Plade, som i året 1687 har latt seg male i sin finstas. Christen Hansen Smidt drev også trelasthandel og var 12/5 1683 blitt utnevnt til rådmann i Kristiania. Tidligere hadde han vært foged i Gudbrandsdals fogederier, utnevnt 6/2 1669. For ham kausjonerer ved tiltredelsen av dette hans embede (dokumentet datert 27/8 1670) Christen Christensen og Tønis Jochumsen. Christen Christensen er vel byfoged og kjøpmann i Kristiania av samme navn, og Tønis Jochumsen vel den Kristianiakjøpmann som har familienavnet Unroe, begr. 6/8 1682. Alt 25/6 1669 hadde den nyutnevnte foged sammen med sin skriftelige embedsed sendt inn et annet kausjonsdokument, undertegnet Hans Torgersen (Vestby) og Mads Hansen. Hvorfor denne kausjon ikke har vært brukt, er ikke godt å vite. Da han blir slottsfoged, fritas han fra å stille kausjon.

Som foged i Gudbrandsdalen har Christen Smidt sikkert bodd i Fron. Hans regnskaper fra denne tid er ofte datert Haverstad, Søndre Fron (1679), Stilberg, Søndre Fron (1681). Ifølge Bastian Svendsen var han med på å forære en altertavle til Lesja kirke med følgende overskrift: "Til Guds Ære af Hr. Brede Hammer (sognepresten) og Maren Friis samt Christen Hansen Smidt og Else Jensdatter Plade bekostet 1676."

Denne altertavlen står imidlertid ikke i Lesja kirke, men i Folldal. Den er skjenket opprinnelig til Fron kirke. Etter opplysninger fra lokalhistorikeren Einar Steinmoeggen er den skåret av Johannes Lauritzen Skraastad fra Vang, som har skåret flere lignende altertavler, bl.a. i Nordre Åsen kirke i Åmodt. Alt i 1706 forærte sogneprest Otto Munthe og Foged Cort Coldevin Fron kirke ny altertavle og prekestol. Den gamle prekestol kom til Kvam kirke, mens altertavlen ble gitt til Folldal. Steinmoeggen mener at den kom til Folldal kirke ved dens oppførsel i 1751. Da Folldal gamle kirke ble revet i 1882 ble altertavlen satt på et mørkeloft hvor den stod til 1900, da den ble tatt frem igjen. Hvor den var mellom 1706 og 1751, vet man ikke. Har den virkelig som Bastian Svendsen skriver, stått i Lesja, må det ha vært i den gamle kirke som ble revet 1749.

Etter at Christen Hansen hadde sluttet som foged i Gudbrandsdalen, fikk han decisionsansvar for vel 800 rd. for 1678 og 1679 enda stiftamtskriveren, som han skriver, hadde gitt likvidasjon. Han søker så om fritagelse for dette ansvar 12/3 1689 i et brev til kongen, og begrunner sin ansøkning med at fogederiene i Gudbransdalen var store og vidløftige, at han måtte holde mange tjenere, at området lå langt fra Kristiania - det var 20 mil derfra til første prestegjeld - videre at han måtte foreta 5 à 6 reiser om året, hver gang på ca. 50 mil. Dessuten hadde han hatt meget arbeide med å skaffe proviant og natteherberge til de enroullerede kompanier 1675-77 og hadde mottatt den "Hilsingborgske Garnison", som med sine offiserer var hos ham, og tillike de "Jempterlandske" fanger. Det å betale ville falle ham ganske umulig, "uten sin fattige Quindes og mange Børns Ruin". Han får avslag, men 2. aug. undertegner Bentson, J. Worm og W. Helt en ansøkning om det samme for ham og fremhever hvor besværlig det har vært med krigsfolkets "Durchmarcher" og med å skaffe proviant og kvarter til den "Helsingborgske" garnison og å ta imot de svanske fanger. Fogeden har også vært kaptein ved de enroullerede kompanier. De ber om at det må forbli med den av stiftamtskriveren gjorte likvidasjon for 1678 og 1679. Og nå får supplianten "af sær Kongelig Naade" 260 rd. for begge krigsårene "formedelst han da var Captain ved de Enroullerede udi Fogderiet". Undertegnet Fredriksborg slott 31. august 1689. Han har så 31/12 1689 innbetalt 679 rd.

Den 9/12 1681 ble Christen Hansen Smidt utnevnt til slottsfoged på Akershus og snart også til foged i Asker og Follo. Christen Smidt satt i dette embede ut 1695 og har sikkert trukket seg frivillig tilbake for å ofre seg for den mer innbringende virksomhet som trelasthandler i Kristiania. Han er ikke den eneste foged som i denne tid tar avskjed fra fogedembedet for å gå i tømmerhandelen. Noen uorden har det nok ikke vært i hans regnskaper, for alt i 14/10 1697 kvitterer Rentekammeret i Kjøbenhavn for fogedregnskapene helt frem til 1695, etter at han 6/3 1697 hadde fått ettergitt 112 rd. av de 312 han er skyldig mot straks å betale resten. 19/5 1697 får han attest av de Seue, oberst og kommandant på Akershus, for riktig betjening av sitt embede.

Christen Hansen Smidt ble 14/1 1674 gift i Kristiania med Else Jensdatter Plade, døpt 11/7 1656 i Kristiania, datter av foged i Nedre Romerike Jens Povelsen (Plade), som ble begravet 4/5 1672 i Kristiania i kirken, og Kisten Larsdatter Hammer, begravet 30/1 1679. Jens Povelsen og Kristin Hammer ble viet i Kristiania 8/1 1654. Hun var datter av Lars Andersen Hammer og Else Andersdatter (Plade), og hadde tidligere vært gift (5/3 1648) med myntmester Peter Grüner d. e. Hun var dennes 3. kone og hadde med ham sønnen Peter, døpt i Kristiania 1/1 1649, sansynligvis død som student i Leipzig. Myntmester Peter Grüner døde i Kristiania i oktober 1650.

Jens Povelsen drev trelasthandel i stor stil. Sammen med Anders Simonsen og Niels Toller kjøpte han 9/3 1672 Løyten og Romedal almenning, men hans sagbruksinteresser var først og fremst knyttet til Nedre Romerike hvor han var foged. En tid var Jens Povelsen i kompaniskap med Johan Garman og sin stesønn Fredrik Grüner. Flere av hans sager og skogseiendommer finner vi siden i Christen Smidts eie som arv fra svigerfaren. Ved sitt giftemål kom Christen Hansen inn i kretsen av sagbrukseiere i Kristiania.

G. Grüner (slekten Grüner 2. 18) skriver at Jens Povelsen og Kirsten Hammer skal ha hatt 10 barn hvorav to antok navnet Plade. I kirkeboken for Kristiania finnes Else døpt 11/7 1656 og Gregers døpt 27/3 1659. Flere finnes ikke, og bare disse to tar arv etter foreldrene. Tradisjonen om 10 barn kan bero på en forveksling med de 10 som Christen Smidt etterlot seg.

Jens Povelsen og Kirsten Hammer har bodd i Rådhusgt. 11 som hun hadde fra sin første mann hvis navn står på fasaden. Den kalles også ofte Stattholdergården fordi Ulrik Frederik Gyldenløve bodde der en tid da han var stattholder i Norge. Et annet navn er Calmeyergården. Om denne gård, en av de få Kristianiagårder som eksisterer den dag idag, har Arno Berg skrevet en interessant artikkel i Fortidsminnesmerkeforeningens årbok 1928.

Hvem den Povel eller Paul som var fogedens far, vites ikke. Selv underskriver han seg Jens Povelsen, men omtales som Jens Povelsen Plade. Hans kones mor var foresten også en Plade. Fogedens segl har hatt 3 aks i hjelmen, det mitterste tvedelt, i skjoldet øverst dødningskalle med knokler, neders en pelikan. På høyre (heraldisk) side står initialene J. P., på venstre P., for Plade. I boken om slekten Michelet (s. 34) skriver Finne-Grønn at Jens Povelsen uten tvil var utlending, dansk eller innkommet over Danmark, og han setter opp to muligheter for hans slektforbindelse, men heller til at han var bror av major Paul Michelets første hustru, Judithe. Det er imidlertid gjetning.

I et dokument 11/6 1694, tinglest 29/6 1695 (Pantebok I. N. Romerike fol. 114), kaller den kjente sogneprest til Sørum, Colbjørn Torstensen, som tilhører Arnebergætten, Gregers Jensen Plade sin kjære svoger, hva som imidlertid også kan gå på prestens slektskap med Gregers' kone Sara Madsdatter. Direkte svogerskap kan det vel ikke ha vært, men noe må ha ligget til grunn for betegnelsen.

Christen Smidt og Else Plade hadde mange barn. 10 levde ved skiftet etter faren, begynt 22/6 1716, 5 sønner og 5 døtre, nemlig:

1. Hr. Hans Smidt, 28 år gammel, kapellan til Moss og Rygge.
2. Jens Smidt, 28 år gammel.
3. Peder Smidt, 24 år gammel.
4. Hans Jacob Smidt, 19 år gammel.
5. Just Smidt, 16½ år gammel.
6. Sidsel Smidt, Sr. Hans Madsens hustru.
7. Karen Smidt, 25 år gammel.
8. Sophia Smidt, 22½ år gammel.
9. Annichen Smidt, 21 år gammel.
10. Trine Smidt, 15½ år gammel.

Hvem den Hans var som var far til Christen Smidt, har ikke kunnet bringes på det rene. Fogeden er vel født i Norge. De mange dokumenter som er bevart, ført i pennen av ham, synes å vise det. Han undertegner seg alltid Christen Hansen Smidt og bruker en griff i sitt segl. Dette og hans vakre navnetrekk er stadig å se i fogedregnskapene. I Hirsch's samlinger: Danske og norske Officerer 1648-1814 i det danske Rigsarkiv er oppført en Ernst Erik Schmit, sønn av rådmann i Altona. Også han har griffen både i skjoldet og i hjelmen. Prikket bakgrunn på skjoldet viser gull. Han var født 1716 og var militær jurist, gjorde karriere og endte som generalauditør og generalkrigskommisær, død 8/5 1774. Han var en av Struensees dommere. Siden både navn og våpen stemmer, er det vel rimelig å sette fogeden i forbindelse med dennne person. Griffseglet brukes også av foged i Nedre Romerike, Jens Pedersen (Holst). Selv underskriver han seg bare Jens Pedersen, men i hans griffsegl leses tydelig (f.eks. 1682) I-H (for Holst), og han omtales som Jens Pedersen Holst. Han dør barnløs, og hans kone Synne Clausdatter Brandt får sitte i uskiftet bo. Efter hennes død 5/7 1718 holdes det skifte på deres gård Borgen i Fet. Borgen hadde Jens Pedersen kjøpt med skjøte av 2/3 1687 av Hans Madsens arvinger, Hans og Wittekind Madsen og Gregers Jensen Plade, som var gift med deres søster Sara Madsdatter. Arvinger på fogedens side er etterkommere etter hans to brødre, Just Pedersen Holst og Peder Pedersen Holst. Peder og Just heter to av Christen Hansens sønner, men det er jo bare et svakt indisium for en slektssammenheng. I et dokument datert Kristiania 22/4 1686 transporterer imidlertid Jens Pedersen Holst noe gods i Drøbak til Christen Hansen Smidt og kaller ham sin kjære svoger. Det har altså vært en slektssammenheng om ikke direkte svogerskap.

I Norske Rigsreg. XI s. 420 nevnes Hans Justsønn. Stattholderen Gregers Krabbe bes 9/12 1655 om å hjelpe ham til rette etter hans supplication.

I matrikel for Eker len 1667 nevnes Hans Christensen som er fullmektig for kongens foged i lenet, Gabriel Marselis. Han bor på Sem. I 1655 flyttet, ifølge Fussings artikkel i N.S.T. XIV en Hans Hansen fra Kjøbenhavn til Norge og betalte i den anledning "førlov".

I Kristiania byregnskaper finner vi Christen Hansen blant de større skatteytern, dels i 2., dels i 3. klasse. Noen eksempler: I 1688 betaler han kopp- og kvegskatt for seg selv, kone, 3 barn (det betales aldri mer enn for 3), "1 pige lige ved dem", 1 preseptor, 2 tjenestepiker, 1 amme, 1 skriverdreng, 1 gårdsdreng, 2 hester, 3 kuer. I 1683 oppgir han selv at han har 6 barn. (Det må vel være nr. 1, 2, 3, 6, 7 samt 1 avdød). I 1692 settes han da det gjelder kopp- heste- og ildstedskatt, i 5. kl. "eftersom han også er foged". I selvangivelse 28/12 1699 er Karen og Sophie over 15 år. For disse betaler han skatt, likeledes for sin sønn Hans "som paa kort Tiid er hos Hr. Ole Hansen, sogneprest til Rygge." For de øvrige hjemmeværende barn betaler han intet. Hos ham er et "fader- og moderløst Barn af Hr. Hans Hammers." Hans næring, skriver han, består av et ringe sagbruk som er tillatt å skjære 24800 deler. Så helt ringe har det altså ikke vært likevel.

De eiendommer som Christen Hansen etterhvert ervervet seg, dels ved arv fra svigerfaren, dels ved kjøp, lå for størstedelen i Nedre Romerike. Etter sin avgang som slottsfoged drev Christen Smidt sin tømmerhandel i 10 år, og da han døde i 1706, var han en rik mann. Han ble begravet 18/2 1706 med "alle Klocker, den store forud". Skiftet etter ham ble begynt 22/6 1706 og sluttet 19/8 1707. Fogedens gangklær er holdt utenom skiftet - de er vel delt mellom arvingene, - men hans garderobe har sikkert vært verdifull, maleriet tyder på at han var en motebevisst herre med sans for fine klær.

Han har eid en stor gård syd i byen. Det er Calmeyergården som han overtok etter sin svigermor. Den hadde 14 gamle jernkakkelovner, hvorav to med murstenskjellere under. Der var en jordmuret kobber bryggekjele og en innmuret jernbryggerpanne, og verdien av eiendommen ble satt til 1000 rd. Det kan synes å være lav takst for en så stor eiendom, en av byens største og sikkert pusset opp og modernisert i den tid Gyldenløve residerte der.

Han eide også en sjøbod ved søndre brygge, beliggende mellom Hans Gotfred Smeds på den ene side og Iver Blomkovs på den annen, verdsatt til 30 rd. Dessuten en urte- og trehave utenfor byen med hosliggende korn- og engløkke samt påstående hus hvorav svogeren, Sr. Gregers Jensson eide halvparten, også den er vel arv etter svigermoren. Hans del var verdsatt til 150 rd.

Gull- og juvelsamlingen var meget verdifull. Dyrebarest var en gullkjede som veide 25 lodd og ble verdsatt til 200 rd., en gullring med diamant til 50 rd. og et fireradet ekte perlekjede, verdsatt til 29 rd. Gullsakene og gullpengene hadde en samlet verdi av 1122 rd., sølvet av 345 rd. Blant sølvsakene var det to sølvkanner på henholdsvis 88 og 91 lodd, verdsatt til 44 og 51 rd.

Boet hadde 32 duker med tilhørende servietter, 20 dyner med tilsvarende hoveddyner (øverste underdyne), desuten underdyner, 32 omheng til senger, benkedyner og hynder, en mengde kister og skap. Han har eid 24 + 6 engelske stoler, 12 hollandske og 24 andre, røde og sorte. Det nevnes også en delfteroppsats, 2 blakke hester og en chaise (halvdekket vogn), 3 kuer og 2 ungfe hørte også med til boet.

Mannens boksamling er imponerende. Merkelig er det at han som foged har forholdsvis få juridiske bøker. Til gjengjeld har han forbausende mange teologiskeverker, bl.a. "Doct. Morten Luthers Tydske Bibel til Wittenberg trøgt, verdsatt til 21 rd., Johan Arndts 2de Postiller, trøgt 1616 og 1620." Samme forfatters forklaring over Davids Psalmer, Lüneburg 1643, og hans "Wahre Christentumb", verdsatt til 3 rd., Doct. Joh. Wandels "Underretningen om den Calvinske Lærdoms Urigtighed.", "Den velplagede Mand eller Langfredags Minde.", "Philippi Melanchtons Religionsartikler" og mange andre teologiske bøker. Han har interessert seg meget for historie, geografi og statsrett, og latinske forfattere har han lest i tysk oversettelse, Livius, Tacitus og sannsynligvis også Curtius. Av skjønnlitteratur finner vi bl.a. "Morten Opetzen, seine Poemata, Troya paa tydsk (vel en oversettelse av Iliaden), Utopia Thomae Moras", Ovids Metamorphoser på tysk, ungarske og tyrkiske "Canonica". Det nevnes også et par hollandske bøker og en fransk grammatikk. Nevnes kan også 2 trykte likprekener av slotspresten L. J. Quisling, den ene over frue Kierstine Lindenow. Hvem den andre var over, er ikke venvt. Quisling var kjent for sine "herlige gaver på prekestolen." I det hele er det 76 nummer i samlingen. Kan det sterke innslag av religiøs literatur forklares ved at bøkene er arv fra en far som var prest?

De to maleriene av fogeden og hans hustru er det ikke mulig å identifisere mellom de 9 store skilderier, versatt til 6 rd.; 1½ dusin "adskillige" til 6 rd. og 1 dusin "Kaaber Skilderier" er også ført opp. Bildene synes merkelig lavt taksert, i hvertfall i forhold til f.eks. sengeklær - en dyne i "Smithes Kammer" settes til 4 rd.

Store verdier i skiftet utgjør tømmer som ligger i opplag på Grønland, i Vaterland, på Strømmen og Nordby, ved Røsjø, og andre steder. Christen Smidt hadde ved sin død store summer til gode for fjorårets tømmer. Han drev også salthandel og eide 1/6 av defensjonsskipet St. Johannes som innførte saltet. Det opplyses at skuten nettopp var kommet fra Portugal med salt som ikke var losset enda. Skiftet måtte derfor utsettes. også ut over dette har Christen Hansen drevet skipsrederi som det var alminnelig blant tømmerhandlerne enda i den tid. Først i neste generasjon spesialiserer man seg som tømmerhandlere eller skipsredere. Etter reskript av 18/6 1687 skulle alle sagbrukseiere eie skipsparter i forhold til sin bedrifts omfang. Defensjonsskipene fikk toll-lettelser. Disse privileger ble opphevet 1705.

Av jordgods eide han:

Aker prestegjeld:
Skullerud. Skyld 1 skp. blandingsmel med bygsel. Derunder en sag med kvantum 700 bord	291 rd.
Ulsrud, 5 lisp. tunge med bygsel	100 rd.
Dal, 5 lisp. tunge med bygsel	183 rd.
Asker prestegjeld:
Østre Gisle, 2 skp. salt med bygsel	60 rd.
Avløs eng (Ø. Bærum) 5 lisp. salt med bygsel	60 rd.
Krogstad prestegjeld:
Fjell i Ski anneks, 1 skp. never samt foring 2 ort. Derunder kvantumssag på 2700 bord og kvernhus.	273 rd.
Nøkleby 15 lisp. tunge med bygsel over hele gården	60 rd.
metsem med bygsel 1 skp., 5 lisp. havremel	100 rd.
Enebak prestegjeld:
Røsjø almenning skog med sag på 500 bord	400 rd.
Relingen prestegjeld:
Nordby 2½ skp. tunge med bygsel. Gåsøen under Nordby. Tilsammen 16000 bord + inventar på Nordby (sengeklær, møbler o.a. - vel slik at eieren har kunnet overnatte der når han kom på besøk.)	1200 rd.
Ramstad: 10 lisp. blandingsmel med bygsel	30 rd.
Gran prestegjeld:
Raknerud, 1 skp. byggmel med bygsel	120 rd.
Desuten noen gårdparter i Øyer (Kvegstad), Ringebu (Bjørge) og Fåvang (Bjørnstad, Løken).
Tilsammen	2940 rd.

Boet har en fordring på Norske Questhus på 294 rd., og ellers diverse utestående fordringer. 19. august 1707 er det siste samling i boet. Av familien er nå bare Jens og Peder, som er blitt foged i mellomtiden, og enkens lagverge, Gregers Jensen Plade, hennes bror, tilstede. "St. Johannes" er losset og saltet solgt.

Begravelsen må ha vært praktfull. Det leveres regninger for den på 476 rd., dessuten fordrer enken 300 rd. for utlegg. Den eldste datter Sidsel har fått hjemmegift, og noen av sønnene har fått bekostet sin utdannelse, nemmelig Hans Smidt, kapellan til Rygge, og Jens som har gått på skole i Lübeck. Peder får forlods 150 rd., og Hans Jacob til sin attestas 150, Just som enda ikke er myndig og som ikke har fått den bekostning som brødrene, 300, døtrene unntatt Sidsel, hver 300 rd.

Passiva beløper seg til 2037 rd. Tilbake 9706 rd.

Enken får 4853 rd.
Sønnene får 571 rd.
Døtrene får 285 rd.

Enken overtar Nordby, Gåsøen, Røsjø, Avløs og bygården og driver forretningen videre. Ellers deles jordegodset slik:

Hans: Ramstad, Raknerud, Fjell
Jens: Gisle, Skullerud
Peder: Gisle, Skullerud
Hans Jacob: Quigstad, Bjørge nordre, Raknerud
Just: Nøkleby, Messem, Bjørge, Skullerud
Sidsel: Fjell, Dal
Karen: Dal, Ulsrud
Sophia: Ulsrud
Annichen: Dal
Trine: Fjell

Ordningen er nok slik å forstå at godset i alminnelighet er blitt stående i forretningen og utbyttet betalt til eierne etter deres andels størrelse. Dessuten skal hver ha sin del av kvesthuskassens gjeld når den i sin tid blir betalt.

Til å begynne med har vel Else Plade fått hjelp av sin bror storkjøpmannen Gregers Jensen Plade, senere har sønnen Just ført forrretningen for henne. 21/1 1711 sender hun inn selvangivelse til magistraten, skrevet med brorens store, noe slurvete skrift. Hun kaller seg en fattig enke med et ringe sagbruk på 24100 deler og skriver at un intet annet har "at holde sit fattige Huus med." Magisteren vet hva "Saugbrug er i denne Tiid for dem som ingen anden Næring haver". Det er, oppgir hun, adskillige ildsteder i huset - det var 14 - men hun bruker bare 2, og hun synes hun bare skulle betale for dem. Hun blir imidlertid lignet for 4 (maksimum). I byregnskapene 1709-11 ligger et brev fra henne med et vedlegg som hun har festet pyntelig til brevet med sort silke, så har hun satt griffseglet under og undertegnet seg som Else sal. Christen Hansen.

Else kan nok ha rett i at tømmerhandelen i disse årene fra 1709 og utover ble meget mindre innbringende enn før. Staten skrev jo også under krigen store veksler på borgernes kapitaler og fortjeneste, men at hun, som Arno Berg skriver i sin tidligere nevnte artikkel om Calmeyergården, levde i små kår, er nok ikke riktig. Det viser skiftet etter henne. Det å kalle seg fattig har vel vært en frase som hørte med i tidens ansøkninger og skatteoppgifter. 24100 deler var ingen liten skurd. Og dette at hun skriver at hun bare bruker 2 ildsteder kan jo komme av at den gamle dame var sparsommelig og at hun ikke trengte mer. Magistraten tok jo heller ikke hensyn til det. Arno Berg kaller hennes mann slottsprest, ikke slotsfoged.

Else Plade ble begravet 27/7 1722, som sin mann på søndre side, med alle klokker, "den store forud", og skiftet etter henne ble begynt 25/8 og avsluttet 30/10 1723. Arvingene, Hans Smith (sic!), som nå er blitt sogneprest i Edsberg, løytnant Jens Smith, Hr. Hans Jacob Smith, avdøde Hans Madsens barn (Sidsel er altså død), Peter Bruun (gift med Karen), regimentskvartermester Jens Flye (gift med Sophia), Morten Sands barn (gift med Annichen), er tilstede. Også Annichen og Trine er altså døde siden skiftet skiftet etter faren. Just som har gått sin mor til hånde under hennes enkestand, får fullmakt til å opptre på de andres vegne og skal bestyre boet.

Dette skiftet gir adskillig flere opplysninger om familien enn mannens. Bl.a. hører vi at regimentskvartermester Flye, avdødes svigersønn, har tatt og oppbebåret en fordring på kvesthuset på 164 rd. Han erklærer at svigermoren hadde gitt ham den som erstatning for løsøre, gull, sølv og linnet som hun hadde lovet å "conservere" for ham og anbragt i Treschows kjeller hvor det var blitt borte. (Vel tatt av de svenske soldater under Karl XII's besettelse av byen). Flye må imidlertid ut med fordringen.

Just fremlegger et tinglest dokument, undertegnet av Else Plade 18/9 1717. Just har ikke fått noe av det gods som tilkom ham etter skiftet etter faren, unntagen gården Messum som han overtok 1713. (Gården ble 1713 solgt til brukeren for 250 rd.) Arven har gått i morens forretning. Han har derfor tilgode 698 + 400 rd. i renter for tiden 19/8 1707 - 19/8 1717: 1098 rd., "for hvilken sum han bør kerfuld fornøies", står det. Derfor får han i 1717 jordegods for 748 rd., nemlig Røsjø almenningskog med tilliggende sag på 5400 deler, Fjell i Ski anneks i Krogstad med underliggende sag på 2700 deler og et gammelt kvernhus, Avløs i Asker (Bærum), Ramstad i Follo til Fet prestegjeld i Nedre Romerike, alt med bygsel. Det skal stå hos moren så lenge Just er hos henne. Desuten har han 350 rd. tilgode. Av de 1094 rd. skal Just ha renter og når moren er død det nevnes gods. Sønnene Hans og Hans Jacob har skrevet under på at de intet har å innvende mot ordningen, og Elses bror Gregers Plade undertegner til vitterlighet. I et annet dokument skriver den gamle dame at Just har vært en lydig sønn og hennes alderdoms trøst og skjenker ham et forgylt beger.

I boet er det 12 skilderier, derav 3 par, alle med sort ramme. De verdsettes til henholdsvis 16 mark, 1 rd. og 6 mark, og 2 rd. Maleriene på Bymuseet har forgylte rammer, men de behøver jo ikke å være opprinnelige.

Bøkene i dette skiftet er bare 24. De er delvis de samme som mannen eide, dels er det kommet nye til, bl.a. Fredrik II's bibel, verdsatt til 10 rd., og Glossarium Dana Norveg.

Apotekerens regning er verd å nevnes. Den gamle dame har til seg og sin datterdatter (vel den skrøpelige Kirsten) fått adskillige medisiner i 1721 og 1722. Bl.a. lyder 2 poster på olje til "tyrkisk balsam" den ene gang for 10 rd., den annen gang for 11 rd. Tyrkisk balsam må vel være det samme som Mekkabalsam utvunnet ved innsnitt i stammen av de arabiske balsamtre. Hele produksjonen ble i middelalderen forbrukt ved sultanens hoff. En flaske av denne balsam nevnes blant de fyrstelige gaver som den egyptiske sultan i 1461 sendte dogen i Venetia. Ved utkokning av bladene og grenene fikk man en simplere balsam som tidligere ble solgt i Europa. Det er vel denne det er tale om her. Også den har altså vært dyr.

Om avdøde Sidsels barn med avdøde Hans Madsen hører vi at Ingeborg var hos Helle Michelsen, og Kirsten var så skrøpelig og vanfør at hun ikke kunne tjene noe til sitt underhold, men trengte en pike til sin opvartning. Derfor hadde hennes svoger Ole Hansen (Herseter - Holst) vedtatt å forsørge henne for renten av den kapital som tilfalt henne. Ole Herseter, som han vanligvis kaltes, var gift med Kirstens søster, Else Cathrine. Kirstens underhold kostet årlig ekteparet 60 rd., og det skulle de få beregne seg av den arv som tilfalt Kirsten etter bestemoren hvis hun døde før dem. Den avdøde datter Annichen, gift med avdøde Morten Sand, etterlot seg 2 umyndige sønner som delte hennes lodd.

Bygården som man forgjeves hadde forsøkt å få et fordelaktig bud på og som nå var verdsatt til 2400 rd., ble overtatt av Flye. Arvingene lot foreløbig sine midler bli stående i eiendommen.

Boet ble gjort opp slik:

Aktiva 16260 rd.
Gjeld 7347 rd.
Rest 8913 rd.

Sønnenes lodd 1273 rd.
Døtrenes lodd 636 rd.

Også denne begravelsen har vært meget dyr, og denne gang får vi spesifiserte regninger. Det er levert harpiks og 400 fortinnede spikere til kisten, som snekkeren har fått 8 rd. for å lage. Jacob Nielsen, gullsmed har gravert platen, rektor, konrektor og skolen får 10 rd. for sangen, presten 16 rd. for prekenen, for jord og klokker betales 11 rd. Dessuten får klokkeren og "mennene som bad" betaling for deres "Umage". Vekteren får 2 rd. for å oppkaste graven og legen som har sett til den syke, 10 rd. De etterladte får sine sørgeklær betalt på begravelseskontoen, tjenerene likeledes. Og så kom det en ekstrautgift til. Da man satte ned Else Plades kiste, hadde man måttet fjerne "Grev Sponechs Søns Lig", men glemte å sette det ned igjen. Graven måtte derfor åpnes på nytt. I kirkeboken står det ganske riktig, kjørt inn etterpå, et notat under 28/8 om at "Grev Sponechs lidet Barn udtat og nu af Kielderen nedsat i Jorden." Familiens gravkjeller, eller som den nevnes "vores Græfte" har etter kirkeboken ligget på søndre side.

There are two paintings at Oslo City Museum (size: 96,5 x 77 cm. and 100 x 78 cm.), which according to Finne-Grønns are painted by Peder Jonson. He must be the same as the Peder Jonson who according to the church accounts for Vågå 1685, constructed a pulpit and altar piece with gold, silver and paint and received 22 rd. for this work in 1677. He is mentioned by Henrik Grevenor in: "Norwegian Paintings" and by Roar Hauglid in: "Akantus". The paintings at the museum portray the Castle Bailiff Christen Hansen Smidt and his wife Else Jensdatter Plade, who in 1687 have had portraits made of themselves in their finest clothes. Christen Hansen Smidt was also a timber trader and he was appointed Chief Officer of Kristiania on May 12 1683. He was earlier Bailiff in the Gudbrandsdal's Bailiff districts, appointed February 6 1669. Christen Christensen and Tønis Jochumsen posed security for him (document dated August 27 1670). Christen Christensen is City Bailiff and storekeeper in Kristiania, and Tønis Jochumsen must be the Kristiania storekeeper with the family name of Unroe, buried August 6 1682. An earlier security document signed by Hans Torgersen (Vestby) and Mads Hansen, and submitted together with his acceptance statement on June 25 1669, has not been used. Why that security was not used is unclear. However, when he becomes Castle Bailiff, no security is demanded.

Christen Smidt has probably lived in Fron while he was Bailiff in Gudbrandsdalen. His accounts from that time are often dated Haverstad, Southern Fron (1679), Stilberg, Southern Fron (1681). He was, according to Bastian Svendsen, a sponsor of an altar piece to Lesja church with the inscription: "To God's Honor by Mr. Brede Hammer (the minister) and Maren Friis, and Christen Hansen Smidt and Else Jensdatter Plade offered 1676."

However, the altar piece is not found in Lesja church, but in Folldal. It was originally given to Fron church. It is, according to local historian Einar Steinmoeggen, made by Johannes Lauritzen Skraastad from Vang, who has made many similar altar pieces, among others in North Åsen church in Åmodt. Minister Otto Munthe and Bailiff Cort Coldevin gives a new altar piece and pulpit to Fron church as early as 1706. The old pulpit is given to Kvam church, while the altar piece was given to Folldal. Steinmoeggen claims that it was given to Folldal church when it was built in 1751. The altar piece was put in storage when the old Folldal church was demolished in 1882 and stayed there until 1900. It is not known where it was between 1706 and 1751. If it has, as Bastian Svendsen writes, been in Lesja, it must have been in the old church which was demolished in 1749.

When Christen Hansen terminates his position as Bailiff in Gudbrandsdalen, he is held accountable for 800 rd. for 1678 and 1679, although the accountant, as he writes, had terminated this. He applies for dispensation from this in a letter to the king, dated March 12 1689, and argues that the Bailiff districts in Gudbransdalen are large and cumbersome, that he had many servants, the area lay far from Kristiania - more than 200 km - he had to conduct 5 to 6 journeys per year, each of about 500 km. Additionally, he had to get provisions and provide living quarters for the army 1675-77 and the "Hilsingborgske Garrison", with its officers and "Jempterlandske" prisoners. To pay would be completely impossible, "without the ruin of his poor wife and many children". He is rejected, but Bentson, J. Worm and W. Helt signs on August 2 a new and similar petition, and emphasize how difficult it was with the soldiers' "Marching" and getting provisions and quarters for the "Helsingborgske" garrison and provide for the Swedish prisoners. The Bailiff was captain for the enrolled companies. They ask for the termination of the debt for 1678 and 1679. And this time, the supplicant receives "by special Royal mercy" 260 rd. for the two war years "because he was captain for the enrolled in the Bailiff district". Signed Fredriksborg castle August 31 1689. He has then on December 31 1689 payed 679 rd.

Christen Hansen Smidt was appointed Castle Bailiff at Akershus on December 9 1681 and soon also Bailiff in Asker and Follo. Christen Smidt held this office until end 1695 and has most likely resigned voluntarily in order to focus more on the more lucrative Kristiania timber business. He is not the only Bailiff of his time who resigns from his Bailiff office in order to focus on timber trade. There can have been no iregularities in his accounts, since he gets his receipt for his Bailiff accounts up until 1695, from the Copenhagen Treasury on October 14 1697, after he on March 6 1697 gets his debt of 312 rd. reduced by 112, provided he pays the rest immediately. Brigadier and commandant de Seue at Akershus, signs for his correct handling of the office on May 19 1697.

Christen Hansen Smidt married Else Jensdatter Plade in Kristiania on January 14 1674. She was baptized in Kristiania on July 11 1656. Her parents were Bailiff in Lower Romerike Jens Povelsen (Plade), buried May 4 1672 in Kristiania in the church, and Kisten Larsdatter Hammer, buried January 30 1679. Jens Povelsen and Kristin Hammer were married in Kristiania January 8 1654. She was daughter of Lars Andersen Hammer and Else Andersdatter (Plade), and had earlier been married (March 5 1648) to mint master Peter Grüner sr. She was his 3rd wife and had his son Peter, baptized in Kristiania January 1 1649, probably died while studying in Leipzig. Mint master Peter Grüner died in Kristiania in October 1650.

Jens Povelsen was a sizable timber trader. He bought Løyten and Romedal commons together with Anders Simonsen and Niels Toller on March 9 1672, but his sawmill interests were first of all tied to Lower Romerike where he was Bailiff. Jens Povelsen was for a while partner with Johan Garman and his step son Fredrik Grüner. Many of these sawmills and forests are later found in Christen Smidt's possession as inheritance from his father-in-law. Christen Hansen entered the circles of Kristiania sawmill owners through marriage.

G. Grüner (the Grüner family 2. 18) claims that Jens Povelsen and Kirsten Hammer had 10 children where two took the name of Plade. The church records for Kristiania mention Else baptized July 11 1656 and Gregers baptized March 27 1659. No others are mentioned, and only these two inherit from their parents. The 10 children must be a mix up with Christen Smidt's 10 surviving children.

Jens Povelsen and Kirsten Hammer lived in Rådhusgt. 11 which she inherited from her first husband, who's name is engraved on the front of the building. It is also called the "Governor Building" because Frederik Gyldenløve lived there while he was governor of Norway. Another name is the "Calmeyer Building". This is one of the few Kristiania buildings still in existence today, and Arno Berg has written an interesting article about it in the "Historical Monuments Yearbook" of 1928.

Who this Povel or Paul, the Bailiff's father, may have been is not known. He signs for himself as Jens Povelsen, but is talked of as Jens Povelsen Plade. His wife's mother was also a Plade. The Bailiff's seal has 3 ears of corn in the helmet, the middle one divided in two, the top of the shield has skull and cross bones, a pelican at the bottom. The initials J. P. are at the right hand side, and P. for Plade on the left. Finne-Grønn writes on page 34 of his book about the Michelet family that Jens Povelsen must have been a foreigner, Danish or immigrated through Denmark, and proposes two possible family connections, where he favors the theory that he was brother of Major Paul Michelet's first wife, Judithe. But this is pure guesswork.

Sørum's renowned minister, Colbjørn Torstensen, who belongs to the Arneberg family, calls Gregers Jensen his "dear brother-in-law" in a document of June 11 1694, recorded June 29 1695 (Loan Records I. N. Romerike fol. 114). This can also indicate family ties to Gregers' wife Sara Madsdatter. A direct family connection by marriage is unlikely, but there must have been some family connection implied in this.

Christen Smidt and Else Plade had many children. 10 lived at their father's probate, started June 22 1716, 5 sons and 5 daughters, namely:

1. Hr. Hans Smidt, 28 years old, curate at Moss and Rygge.
2. Jens Smidt, 28 years old.
3. Peder Smidt, 24 years old.
4. Hans Jacob Smidt, 19 years old.
5. Just Smidt, 16½ years old.
6. Sidsel Smidt, Sr. Hans Madsen's wife.
7. Karen Smidt, 25 years old.
8. Sophia Smidt, 22½ years old.
9. Annichen Smidt, 21 years old.
10. Trine Smidt, 15½ years old.

It is not clear who Christen Smidt's father may have been. The Bailiff was probably born in Norway. The many preserved documents written by him, seem to indicate this. He always signs as Christen Hansen Smidt and uses a griffin in his seal. This and his handsome signature are frequently seen in the Bailiff accounts. Hirsch's collections: 'Danish and Norwegian Officers 1648-1814' in the Danish Public Records contains an Ernst Erik Schmit, son of the Chief Officer in Altona. He too has the griffin in his Coat of Arms. The dotted background on the shield is golden. He was born 1716 and was military lawyer, made a career and ended up as General Auditor and General War Commissioner, died May 5 1774. he was one of Struensee's judges. It is reasonable to put the Bailiff in connection with this person since both name and coat-of-arms correspond. The griffin seal is also used by the Lower Romerike Bailiff, Jens Pedersen (Holst). He signs for himself as Jens Pedersen, but his griffin seal contains (e.g. 1682) I-H (for Holst), and he is referred to as Jens Pedersen Holst. He dies childless, and his wife Synne Clausdatter Brandt keeps the undivided estate. The probate is held at their farm Borgen in Fet, after her death in July 5 1718. Jens Pedersen bought Borgen on March 2 1687 of Hans Madsen's heirs, Hans and Wittekind Madsen and Gregers Jensen Plade, who was married to their sister Sara Madsdatter. The heirs related to the Bailiff are descendants of his two brothers, Just Pedersen Holst and Peder Pedersen Holst. Two of Christen Hansen's sons are also called Peder and Just, but this is only a weak indication of a family relationship. However, in a document dated April 22 1686 in Kristiania on the transfer of some estate in Drøbak to Christen Hansen Smidt by Jens Pedersen Holst, he calls him his dear brother-in-law. There has in other words been some family relationship, if not necessarily directly in-law.

Norway's National Archive XI pg. 420 mentions Hans Justsønn. Governor Gregers Krabbe is asked, December 9 1655, to help him find his way after his supplication.

The land register for Eker 1667 mentions Hans Christensen who is law clerk for, Gabriel Marselis, the king's Bailiff in the district. He lives at Sem. Fussing's article in N.S.T. XIV, mentions a Hans Hansen moving from Copenhagen to Norway in 1655, and paying for "permission".

We find Christen Hansen among the major tax contributors in the Kristiania city accounts, as 2nd or 3rd class. Some examples: In 1688, he pays head and cattle tax for himself, wife, 3 children (the maximum), "a maid close by them", 1 servant, 2 female servants, 1 wet nurse, 1 office boy, 1 janitor, 2 horses, and 3 cows. In 1683, he claims to have 6 children. (These must be no. 1, 2, 3, 6, 7 and 1 deceased). In 1692, he is put in 5th class as head, horse, and fireplace tax payer, "since he also is Bailiff". His tax return of December 28 1699 states that Karen and Sophie are more than 15 years old, and he pays tax for these, as well as for his son Hans "who will soon be with Mr. Ole Hansen, minister at Rygge." He does not pay for his other children at home. He also tends for an orphan of Mr. (and Mrs.) Hans Hammers." His income, he writes, is limited to a small sawmill with license to cut 24800 boards. Not exactly small in other words.

The properties that Christen Hansen acquire, through personal investments, and inheritance from his father-in-law, were mainly in Lower Romerike. Christen Smidt continued as timber trader for 10 years, after his resignation as Castle Bailiff, by the time he died in 1706, he was a rich man. He was buried on February 18 1706 with "all bells calling". The probate started on June 22 1706 and ended August 19 1707. The Bailiff's wardrobe was not included in the probate - probably divided among the inheritors. The clothes must have been valuable. The painting shows a fashionable man with a taste for fine clothes.

He owned the large Calmeyer estate south in the city, which he inherited from his mother-in-law. It had 14 old iron stoves, where two had a brick foundation. There was a copper brewing pan set in clay and a build in iron brewing pan. The value of the property was set to 1000 rd. This seems to be a low evaluation of such a large property, one of the city's largest and surely refurbished and modernized while Gyldenløve was residing there.

He also owned a storehouse, worth 30 rd., at the south warf, between Hans Gotfred Smed's and Iver Blomkov's on either side. he owned a herbs and tree garden outside the city, with an adjasent grain and grass field with houses, which he owned jointly with his brother-in-law Sr. Gregers Jensson. This too must be an inheritance from his mother-in-law. His part (50 %) was valued to 150 rd.

His gold and jewelry collection was very valuable. The most expensive items were a heavy gold chain valued at 200 rd., a gold ring with diamond valued at 50 rd., and a four rowed pearl chain valued at 29 rd. The jewelry and gold coins had a total value of 1122 rd. The silver was 345 rd. Among the silver items were two large cans valued at 44 and 51 rd.

The estate had 32 table cloth with matching napkins, 20 eider-downs with matching quilts and blankets, 32 bed curtains, bench quilts, cushions, many chests and cabinets. He owned 24 + 6 English chairs, as well as 12 Dutch and 24 others, in red and black. A Delft center piece, 2 black horses and chariot, 3 cows and 2 calfs are also mentioned.

His library is impressive. For being a Bailiff, he has relatively few law books, but surprisingly many theological books. Among his books are "Dr. Martin Luther's printed Wittenberg Bible, valued at 21 rd., Johan Arndt's 2nd book of sermons, printed 1616 and 1620." The same author's comments on David's psalms, Lüneburg 1643, and his "True Christianity", valued at 3 rd., Dr. Joh. Wandel's "Explaining the Flaws in the Calvinst Doctrine.", "The Good Suffering Man or Remember Good Friday.", "Philippi Melanchton's Religious essays" and many other theological books. He has had a keen interest in history, geography and state law, and he has read German translations of the Latin authors, Livius, Tacitus and probably also Curtius. His collection of fiction contains works by Marin Opiz, seine Poemata, Troy in German (probably a translation of the Iliad), Utopia by Thomas More, Ovid's Metamorphosises in German, Hungarian and Turkish "classics". Some Dtuch books are also mentioned, and a French grammar. There are also two printed death sermons by castle priest L. J. Quisling. One for Mrs. Kierstine Lindenow. Who the other one is for, is not mentioned. Quisling was well known for his "wonderful skills at the pulpit." The collection had a total of 76 items. The large number of religious books may be an inheritance from a Priest father.

It is not possible to identify the two paintings of the Bailiff and his wife among the 9 large paintings, valued at 6 rd.; A 1½ dozen "various" to 6 rd. and 1 dozen "Copper Prints" are also listed. The paintings seem to be strangely undervalued compared to say bed linen - a duvet from Smidt's room is valued at 4 rd.

A large part of the estate was tied up in timber stored at Grønland, Vaterland, Strømmen, Nordby, Røsjø, and other places. Christen Smidt had at his death much money outstanding from last year's timber. He was also a salt trader and owned 1/6 of the ship, St. Johannes, that imported the salt. This ship was just in from Portugal and not yet unloaded, so the probate had to be postponed. Christen Hansen owned parts in other ships too. This was normal for timber traders in those years. Not before next generation did specialization into either timber trader or ship owner occur. The law of June 18 1687 demanded that sawmill owners had to own ship shares in proportion to the size of their business. These ships got reduced import tax. The privileges were abolished in 1705.

His land properties were:

Aker parish:
Skullerud. Some debt and with leasehold. Includes a sawmill for 700 boards	291 rd.
Ulsrud, some assets and with leasehold	100 rd.
Dal, some assets and with leasehold	183 rd.
Asker parish:
East Gisle, some assets and with leasehold	60 rd.
Avløs (East Bærum) some assets and with leasehold	60 rd.
Krogstad parish:
Fjell at Ski annexe, some assets. Including sawmill for 2700 boards and gristmill.	273 rd.
Nøkleby, some assets and with leasehold of entire farm	60 rd.
Metsem, some assets and with leasehold	100 rd.
Enebak parish:
Røsjø common forest with sawmill for 500 boards	400 rd.
Relingen parish:
Nordby, some assets and with leasehold. Gåsøen at Nordby. Total of 16000 boards + fittings at Nordby (bed linen, furniture etc. - probably for the owner when he stayed over.)	1200 rd.
Ramstad, some assets and with leasehold	30 rd.
Gran parish:
Raknerud, some assets and with leasehold	120 rd.
Also some farm shares in Øyer (Kvegstad), Ringebu (Bjørge) and Fåvang (Bjørnstad, Løken).
Total	2940 rd.

The estate has a claim in the National Hospital of 294 rd., and some other claims. August 19 1707 is the last meeting of the probate. Only Jens and Peder, who now is Bailiff, and the widow's representative, Gregers Jensen Plade, her brother, are representing the family. "St. Johannes" is unloaded and the salt is sold.

The funeral must have been splendid. There are bills totaling 476 rd., and the widow spends an additional 300 rd. The oldest daughter Sidsel is married at home, and some of her sons get extra education. Hans Smidt becomes curate at Rygge, and Jens studies in Lübeck. Peder receives 150 rd., and Hans Jacob get 150 on successful examination, Just who is not yet of age, receive 300 to cover future expenses. The daughter, excluding Sidsel, receive 300 rd. each.

Liabilities total 2037 rd. Remaining is 9706 rd.

The widow gets 4853 rd.
The sons get 571 rd.
The daughters get 285 rd.

The widow continues the business and takes over Nordby, Gåsøen, Røsjø, Avløs and the town residence. The land properties are further divided:

Hans: Ramstad, Raknerud, Fjell
Jens: Gisle, Skullerud
Peder: Gisle, Skullerud
Hans Jacob: Quigstad, Nothern Bjørge, Raknerud
Just: Nøkleby, Messem, Bjørge, Skullerud
Sidsel: Fjell, Dal
Karen: Dal, Ulsrud
Sophia: Ulsrud
Annichen: Dal
Trine: Fjell

The arrangement was probably such that the land properties kept serving the business, and that dividend was payed to the owners according to the size of their properties. And each heir was to have their share of their claim in the hospital when that came due.

Else Plade's brother, grand storekeeper Gregers Jensen Plade, must have helped her in the beginning. Her son Just has later taken over as manager. She sends in her tax return, written in her brother's large and somewhat untidy hand, on January 21 1711. She calls herself a poor widow with a small sawmill of 24100 boards, which is all she has to keep her household. The auditor is asked to consider the hard times for sawmill owners. There are 14 fireplaces, but she uses only two, and asks to be taxed for only those. However, she is taxed for 4 (maximum). There is a letter by her in the city accounts for 1709-11 with an attachment tied onto it with a black ribbon and the seal of the griffin under it, signed "Else of the late Christen Hansen".

Else has been right in her claim that the timber trade was less profitable in these years after 1708. The state was also financing the war with the citizens' capital and profits, but to say, as Arno Berg does in his article on the Calmeyer estate, that she had limited means, is not right. The probate of her estate demonstrates this. To call oneself poor must have been a common phrase used in tax returns in those years. 24100 board is no small quantity. That she only uses two fireplaces may simply mean that she was thrifty, and didn't need any more. The auditor did, after all, ignore her claim. Arno Berg calls her husband Castle Priest, not Castle Bailiff.

Else Plade was buried July 27 1722, on the south side with her husband, and with "all bells calling". The probate started August 25 and concluded October 30 1723. The heirs, Hans Smidt, who now is minister in Edsberg, lieutenant Jens Smith, Mr. Hans Jacob Smith, late Hans Madsens' children (Sidsel has died), Peter Bruun (married to Karen), regimental chief petty officer Jens Flye (married to Sophia), Morten Sand's children (married to Annichen), are present. Annichen and Trine have also died since their father's probate. Just who has aided his mother during her widowhood, is authorized to act on the other's behalf and will manage the estate.

This probate gives much more information about the family than her husband's. We learn, for instance, that Jens Flye, the deceased's son-in-law, has taken over 164 rd. of the claim in the hospital. He claims that this was payment by his mother-in-law for furniture, gold, silver and linen, that she promised to store for him, and put in Treschow's basement where it was lost. (Presumably taken by Swedish soldiers during Karl XII's siege of the city). However, Flye must give back the claim.

Just produces an official document, signed by Else Plade on September 18 1717. Just has not received any of the estates that was his after the father's probate, except for the Messum farm which he got in 1713. (The farm was sold to the tenant for 250 rd. in 1713.) His inheritance has gone into his mother's business. He, therefore, has a claim of 698 + 400 rd. interest for the period August 19 1707 to August 19 1717: 1098 rd., "for which he should be well rewarded", she writes. He, therefore, gets land properties for 748 rd. in 1717. These are Røsjø common forest with sawmill for 5400 boards, Fjell at Ski annexe at Krogstad with sawmill for 2700 boards, and an old gristmill, Avløs in Asker (Bærum), Ramstad at Follo to Fet parish in Lower Romerike, all with leasehold. This is to belong to the mother as long as Just lives with her. He also has 350 rd. outstanding. Just is to receive interest on the 1094 rd. when the mother dies. Hans and Hans Jacob have no objections to this signs the document, and Else's brother Gregers Plade signs as witness. The old lady writes in another document that Just has been a loyal son and a comfort in her old days, and gives him a gilded cup.

The estate has 12 paintings, including 3 pairs, all with black frames. They are valued to 16 mark, 1 rd. and 6 mark, and 2 rd. The paintings at the City Museum have gilded frames, but those need not be original.

There are only 24 books. Some are the same as in the previous probate, and some are new, such as Fredrik II's bible, valued at 10 rd., and Glossarium Dana Norveg.

The chemist's bill is worth mentioning. The old lady has bought numerous medicines for her self and her daughter's daughter (must be the frail Kirsten) in 1721 and 1722. This includes 2 orders of oil for "Turkish Balsam": one for 10 rd., the other for 11 rd. Turkish Balsam must be the same as "Mekka-Balm", extracted by a cut in the trunk of the Arabian balm-tree. The entire production of this was consumed by the Sultan's court in the middle ages. A bottle of this is mentioned as one of the gifts that the Egyptian Sultan sent to the Duke of Venice. By boiling the leaves and branches, on extracted a cruder balm, that used to be sold in Europe. It must have been this that is mentioned here. This too was very expensive.

We learn about the deceased Sidsel and Hans Madsen's children, that Ingeborg lived with Helle Michelsen, and Kirsten was so frail and invalid that she couldn't take care of herself, but needed a maid. Her brother-in-law Ole Hansen (Herseter - Holst) agrees to take care of her for the interest of her inherited capital. Ole Herseter, as he is normally called, was married to Kirsten's sister, Else Cathrine. Kirsten's keeping cost yearly 60 rd., and the expenses up until the grandmother's death was to be taken out of Kristen's inheritance. The deceased daughter Annichen, and her deceased husband Morten Sand, left behind 2 under aged sons who shared her inheritance.

It proved difficult to sell the town residence, now valued to 2400 rd. Finally Flye agrees to buy it, but does not need to pay immediately.

The estate was divided as follows:

Assets 16260 rd.
Dept 7347 rd.
Rest 8913 rd.

The sons each get 1273 rd.
The daughters each get 636 rd.

This funeral too, has been very expensive, and this time there are specified bills. There is resin and 400 tin-plated nails for the coffin, which the carpenter gets 8 rd. for making. Goldsmith Jacob Nielsen, engraves the plaque, the hedmaster, and school get 10 rd. for singing, the priest 16 rd. for the sermon, and 11 rd. for the grave and bells. And the sexton and "the men who prayed" are payed for their "Inconvenience". The watchman receives 2 rd. for digging the grave, and the physician who looked after the sick, 10 rd. The bereaved, and servants, get their mourning clothes payed by the funeral account. Then there was an unforeseen extra cost. "Count Sponech's Son's Remains" had to be removed to make way for Else Plade's coffin, but was not re-buried, so the Count's grave had to be re-opened. The church records has a note dated August 28 that "Count Sponech's infant Child was removed and put back to earth by Kielderen." The family grave has been on the south side.