Om Else Bassøe og hennes slekt innholder Bassøe-stamtavlen mange opplysninger. Det oppgis her at hun er døpt 8/2 1755, men datoen i kirkeboken for Rakkestad må heller leses som 18/2. Det stemmer også med at hun i skifteprotokollen for Fredrikshald sies å være 68år og 13 dager ved sin død 13/2 1823. Hun er altså født 1/2 1755. I folketellingen 1801 er hun oppført som 44 år gammel, men der er hun nok gjort yngere enn hun var. Hun ble konfirmert i rakkestad 1771.

Jacob Nørbech er sansynligvis den første i sin slekt i Halden. Hvor han kom fra, har ikke kunnet bringes på det rene tross omstendige undersøkelser, men vi kan gå ut fra at han har vært en mann av anseelse og posisjon når han ble gift med kansellirådens unge datter. Hans slekt må vel ha hatt noe å gjøre med godset Nørbæk, riktigere Nørbæg, i Sønderlyng herred mellom Viborg og Randers i Jylland. Egnen her synes å ha hatt sterk tilknytning til Halden. Herfra går det stadig skib til Randers, Hobro, Ålborg og Fladstrand. Direkte fra bondemiljø kan han ikke være kommet, både på grunn av det militære stavnsbånd og fordi det i sognets kirkebok ikke finnes døpt noen Jacob som kan passe på ham. Dessuten er det utenkelig at en bondegutt i Danmark i den tid kunne gjøre slik karriere som han. Heller ikke eksisterer det noen pålitelig tradisjon om ham og hans familie. Et segl, i hvert fall brukt av 3. generasjon av slekten, stammer sannsyneligvis fra ham. Det eksisterer nå som et messing-signet, men er ikke funnet brukt under noe dokument. En farvetegning av "våpenet" finnes også. Den er vel laget av en sønn av hans sønnedatter, Jens Nørbech-Olsen, som var utdannet i Dresden både som kunstmaler og som dekorasjonsmaler. Hvor han har tatt farvene fra, er ikke godt å si. Skjoldet er skrådelt og viser i øverste høyere (heraldisk) felt 3 kornaks på sølvbunn, i venstre felt et nærmest naturalistisk tre på gullbunn. Hjelmen har de samme 3 aks og 6 "traller". Det eksisterer flere danske familier som fører 3 aks i våpenet, og andre som bruker treet, men ingen som har begge deler. Ingen av dem kan sees å ha hatt noen forbindelse med Nørbechslekten.

(Her følger en utredning om at Jacob Nørbech kan ha hatt slektsbånd til Nørbæk gård i Danmark, eller til mesterskredder Jacob Nielsen Nørbech i Trondheim. Dette er utelatt av oversetteren p.g.a. innholdets spekulative art.)

Det er så og si ingen holdepunkter for bestemmelsen av Jacob Nørbechs opprinnelse. At han sender sin eldste sønn Hieronymus til Roskilde skole, kunne muligens tyde på at han selv har gått der, men det henger vel heller sammen med at svigefaren i sin tid hadde sendt sin sønn Andreas dit.

Ikke en gang et patronymikon er noensinde føyd til hans navn. Når han kaller den nevnte eldste sønn Hieronymus, oppkaller han ham etter sin mektige svigefar. Sønn nr. 2 kalles Christian, så man tørr vel tro at det var hans fars navn. Sønn nr 3. heter Thomas.

Da Jacob gifter seg, oppgis hans alder til 27 år, i folketellingen 1801 oppgir han seg som 56 år gammel. Hans enke aveterer hans dødsfall i Norske Intelligenssedler for 21. februar 1804 og skriver at han døde 15. februar 60 år gammel. Han må ha vært født 1744/45.

Jacob Nørbech var kjøpmann på Fredrikshald. Vi treffer navnet første gang i tollrullene for 1765. Han betaler da toll av "korender" og fransk brennevin fra Bordeaux. I 1766 tar han en stor varemengde ut av opplag. Det er tobakk, kaffe, brennevin, vin, alle slags tøyer og moteartikler, hekter, spenner, kurver, snusdåser, 20 forskjellige varesorter. Utenom opplaget får han samme år 126 pund korender, humle, sitroner og olje. Det ser altså ut til at han 1765/66 i en alder av ca. 21 år har kunnet åpne en rikt assortert forretning. Vin og kaffe får han fra Bordeaux og St. Martin, tobakk og kaffe fra Hamburg og Amsterdam, tøyer fra England og Frankrike, stålvarer fra England (London og Yarmouth). En gang tar han f.eks. hjemm 136 dusin kniver. En stor del av varene, særlig tobakk og brennevin går videre til Sverige. Svenskehandelen var jo en av de viktigste fakorene i Fredrikshalds handelsliv gjennom et par århundrer, og de svenske grensebygder var nærmest å betrakte som byens oppland. Han har vel drevet den kombinasjonen av krambod og engroshandel som var vanlig i tiden. Beholdningen og uttak av opplaget stiger i de følgende år og når ganske store summer, og det ser ut til at han mer og mer har konsentrert seg om tobakk og brennevin på innførsel og jernvarer på utførsel. Varene har han vel fått rimelig transport for med byens trelastskuter som gikk i retur. De kommer med skippere som Knut Elster, Niels Schoug og Christian Petersen (hans kones fetter), som i hvert fall delvis eier sine skuter selv og vanligvis gjør 5-6 reiser om året.

At han selv har derevet utførsel av tømmer er det ikke funnet noe i tollrullene som tyder på, men han har nok vært interessert i tømmerhandelen og har eid sag, for 1785 selger han Fortuna sag som lå på sydsiden og hadde en skurd på 7400 bord, til Christen Mamen. Sagen var uheftet. Tømmeret er vel solgt videre til andre som har utført det.

Til å starte en slik forretning har Jacob Nørbech trengt kapital, og den må ha vært arvet og ikke opptjent, så ung han er. En viss opplæring i handelsyrket må han ha fått, og han må ha tatt borgerskap.

I 1791 avvikler han imidlertid sin forretning. Enda 14. februar overtar han et parti tobak fra Amsterdam fra kanselliråd Wiel, men dermed er det slutt med hans innførsel. I mars sender han varer til Sverige, men i april transporterer han store varemengder til Hartvig Thams og selger ham samtidig sin iboende gård, sin leiegård og et inkvarteringshus på Saugbanken, alle eiendomene for tilsammen 3200 rd.

I skatte manntallet finner vi Jacob Nørbech i 1766 som rodeforstander for 4. kvartal på søndre Fredrikshald og ansvarlig for skatten dette år. Selv hadde han da ingen restanser og kan heller ikke sees å ha hatt det i de følgende år. Enda 1770 eier han ikke eget hus, men bor til leie hos inspektør Kjørboe på nordre Fredrikshald, 2. kvartal, men i 1771 har han fått eget hus, nr. 16, kvartal 5 i søndre Fredrikshald, og i 1773 da han gifter seg, finner vi ham i 2. kvartal på nordre Fredrikshald. I 1778 kjøper han av sin svigerfar også nabohuset og i 1783 inkvarteringshuset på Saugbanken i Vestergate.

I rangskatt og frivillig bidrag betaler Jacob Nørbech i 1773 5 rd. I 1774 2 rd., i 1775 3 rd. Det er svært få som betaler så meget som han. Til sammenlikning kan anføres at Johannes Berg (Forstrøm: Fredrikshald I. s. 173: Det Ældste og betydeligste Contoir her i byen) det siste år betalte 10 rd., Niels Ancher 20 rd., og Ths. Faernly 2 rd.

Den 1/9 1788 avhender Jacob Nørbech til Niels Schytte "et Stolstæd udi Emanuels Kiercke beliggende paa den høyre Haand af den Store Kirckedør under Sr. Anchers Stol". Han må vel da ha skaffet seg et annet.

Den 11. februar 1791 (kvittering datert 14. februar, tinglest 29. februar 1792) kjøper Jacob Nørbech for 19200 riksdaler gårdene Nygård (5 skp. tunge), Trosvik (6. skp. tunge) og Hjørnerød (3 huder) i Glemmen av Henrikka Burensund, enke etter oberstløytnant Søren Lange, som hadde kjøpt godset av generalmajor Barthold von Lützow 11. juni 1782. På Trosvik var det møllebruk, teglverk og skibsbyggeri, og til gården hørte rett til å ferge reisende til og fra Fredrikstad, havne- og brukspenger av skip og fartøyer som la til og tok tømmer eller annen trelast på Nygårds eller Trosviks enemerker. På Hjørnerød var det 1762 gitt tillatelse til å føre opp en sag til å skjære 1000 bord, men sagen ble aldri oppført. Ellers hørte ikke sag til godset. I salget inngikk hester, kreaturer og inventar etter nøyere spesifikasjon.

Hva var det som fikk Jacob Nørbech til å realiser sin varebeholdning, selge sine eiendommer i Halden og slå seg ned i Glemmen som proprietær? Vi vet det ikke. Har kanskje hans hustru som var vokset opp på storgården Gjølstad, ønsket seg tilbake til livet på landet? Har han kanskje selv vært grepet av tidens interesse for reformer og eksperimenter i jordbruket?

Det var et storgods Jacob Nørbech overtok. Bare på Nygård var det i 1775 utenom Forstaden (til Fredrikstad) 27 husmannsplasser, og på Trosvik 13. På Nørbechs tid var det knapt så mange. Flere var festet bort til folk i Forstaden og ble ikke regnet som husmannsplasser. Hjørnerød var først kommet i godset i 1772.

Glemmenboken kaller eiendommen en imponerende jordegodssamling etter bygdas målestokk, og Jacob Nørbech var, sies det, uten sammenligning den største jordeier i bygda.

Nygård og Trosvik hadde vært adelige setegårder. Nygård tilhørte i 1600-årene slekten Galle, og på Trosvik satt samtidig lavadelsmannen Søren Mule. Med hans ettermann gikk Trosvik ut av adelig eie for en tid. I 1670-årene tilhørte Trosvik Ulrik Fredrik Gyldenløve, som residerte her når han besøkte Fredrikstad. Av ham kjøpte general Jean Caspar Cicignon, som var guvernør i Fredrikstad, eiendommen. Her levet han de siste år av sit liv, og her døde han 1696. Han hadde også kjøpt Nygård som hadde tilhørt Hannibal Sehsted og senere brøderene Marselis. Trosvik var herskabelig bebygget, hovedbygningen var enetasjes og hadde tre fløyer. På eiendommens høyeste punkt lot Cicignon hugge inn i fjellet sitt familievåpen - tre svanehoder - og inskripsjonen: Belvedere per il mare. General Cicignon 1680. Feiltolkningen av Belvedere som stedsnavn gav stedet navnet Balvaren. Idag kalles det Balbertoppen. Haveanlegget på Trosvik var praktfullt. Enda skal det finnes rester av det.

Ca. 1700 gikk begge gårdene over i borgelig eie og ble bortforpaktet. På Nygårds grunn vokste Forstaden frem som forstad og ladested til Fredrikstad. Byen var verneting for Forstaden, men grunnleie, bøter o.l. tilkom grunneieren. I lang tid bodde ikke eierene på godset, men da major Søren Lange i 1782 kjøpte de tre gårdene, bosatte han seg der. Det var hans enke som solgte til Jacob Nørbech.

Godset må ha gitt gode og visse inntekter av teglverk og møllebruk og i grunnleie, strandleie, fergepenger o.l. foruten av jordbruket. Det var på Trosvik i Nørbechs tid 40 båser i gråstensbygd fjøs opplyser Nørbechs ettermann, Sievers. Denne rev det gamle våningshus som var i tre og forfallent. Det hadde 5 værelser, kjøkken og spiskammer samt fløybygning med 4 værelser i 1. etasje og 2 kamre i 2. etasje. En stolpebod i 3 etasjer var i god stand. Sievers bygde i 1812 et nytt murhus som stod til 1860-årene. Hovedbygningen lå vel bak det nåværende Grand hotell. Byutvidelsen 1867 skjedde på Nygårds grunn.

I 1801 bodde på Trosvik følgende:

Propretærfamilien	3
Tjenestefolk	10
Husmenn og leiere	27
Håndverkere	3
Arbeidsfolk	71
Sjøfolk	71
Fattige	7
Andre	13

Jacob Nørbech hadde bare sin yngste datter hjemme ved folketellingen i 1801, den eldste, gift med res. kap. i V. Slidre Hans Stabel, var død 1799, og den yngste giftet seg også snart. Den eldste sønnen studerte i København, den nesteldste hadde fulgt farens eksempel og slått seg ned som kjøpmann på Fredrikshald, hvor han drev forretning av samme slag som faren i sin tid hadde drevet. Den yngste sønnen må være død, sansynligvis før flyttingen til Glemmen, for hans dødsfall er ikke antegnet i Glemmen kirkebok. Dødsfall i denne tid mangler i Fredrikshalds kirkebok. Det er kanskje blitt ensomt for Jacob Nørbech og hans kone da alle barna var borte, eller helbreden kan ha sviktet. I hvert fall bryter han atter overtvert i 1803 og selger den 29. mars sine gårder til krigsråd Hans Siewers for 50000 rd. 1500 rd. skal stå uoppsagt i 3 år med 4% rente og 1. prioritet i gårdene.

Jacob og Else Nørbech flytter så til Kristiania. Men alt i 1804 dør Jacob Nørbech, og hans enke averterer dødsfallet i "Norske Intelligenssedler" nr. 8, 22. februar dette år:

Onsdag den 15 Februarii behaget det Forsynet, ved en rolig død at henkalde til et bedre Liv min elskede og uforglemmelige mand Jacob Nørbech i sit alders 60. Aar. Dette for mig og 3de Børn sørgelige Tab skulde jeg ikke undlate at bekjentgjøre for fraværende Slægt og Venner, samt at frabede mig deres skrivtlige Bevidnelse om Deltagelse i min Sorg.

I kirkeboken for Vår Frelsers kirke står følgende notat:
1804 22. Febr. begravet:
For forrige Kjøbmand i Fredrikshald gift og 60 aar gammel Jacob Nørbech er Jorden og Ringning med alle Klocker paa en gang betalt, samt givet gule vox Alterlys til Kirken, men senere.

Og 16. mai averterer enken atter i Intelligenssedlerne:

Endskjøndt det ikke er at formode at Sterboet efter min afdøde Mand Jacob Nørbech er behæfted med nogen Gield, saa indkaldes dog dette Boes Creditorer at melde sig hos mig undertegnede inden 12 Uger fra dato, for at bevisliggjøre deres Krav, og i saa Fald at modtage Betaling; ligeledes erindres de som skylder Boet, inden nævnte Tiid at indfinde sig med Betaling.

Else har vel så foretatt privat skifte med sine tre myndige barn. Skiftet har i hvert fall ikke vært å finne i skifteprotokollen, hverken for Kristiania, Fredrikshald eller Glemmen.

Etter å være blitt enke flytter Else Bassøe tilbake til Fredrikshald og kjøper av sin sønn Christian Nørbech 7. oktober 1805 dennes bygård nr. 351 "mellem Hr. Capt. Huitfeldts og Skipper Tønnesens Gaarder" på Nordre Fredrikshald. Den har 4 jernkakkelovner og urte- og frukthave. Taksten er 1900 rd., og moren overtar en obligasjon på 615 rd. Her blir hun bare boende et par år til hun gifter seg med sin fetter Christian Petersen, som selger gården til jomfru Anne Jørgensen 31. oktober 1808.

Else Bassøe dør 23. februar 1823 på Fredrikshald, men da har den gamle dame, som hadde vokset opp på storgården Gjølstad i et kultivert velstandsmiljø og ført stort hus for begge sine ektemenn, fått føle tidernes pinaktighet etter at familiefirmaet var gått konkurs i 1818.

8. mars 1823, forteller skifteprotokollen, innfant seg i Christian Petersens losji på søndre Fredrikshald. "Da Sr. Petersen erklærede, som desuden er bevist, at han i den senere Tid ingen Næringsvei har drevet, hvorved der har været Anledning for ham til at erhverve sig nyt Indboe, saa er hans Forfatning desværre for nærværende Tid saadan at der om Arv eller Skifte ei kan blive Spørsmaal".

(Her følger en kort utretning om Christian Petersens liv fram til hans ekteskap med Else. Dette er ikke tatt med her.)

Den 23. april 1788 låner Christian Petersen 450 rd. av sin "Kiære Oncle" kanselliråd og sorenskriver Hieronymus Bassøe for å kjøpe briggen "Karen" (tidligere "Fire Søskende") av Ziegler og Magnus Hetting. Samtidig låner han samme beløp av Jacob Nørbech. Det er ikke den første skute han har, hans navn har vært å finne i tollrullene i mange år før det. Den 4/7 1798 må han betale 5-dobbelt toll for å ha hatt uanmeldte varer i lasten. Christian Petersen hadde skip og kvinne med sverd i sitt segl. Dette og hans vakre navnetrekk finnes i skatteregnskapet for 1813 (2. bunke). Da er han en av de "gode borgere" som sitter i skattekommisjonen.

Enda i 1798 farer han til sjøs, men så slår han seg ned i byen som handelsmann, og etter sitt giftemål med sin kusine, enken etter Jacob Nørbech, går han i kompani med dennes sønn Christian og sin egen sønn Niels Fredrik.

(Her følger en kort utretning om Christian Petersens eiendommer fram til hans ekteskap med Else. Dette er ikke tatt med her.)

Jacob Nørbech og Else Bassøe hadde 5 barn:

1. Hieronymus, født 1774
2. Anna Elisabeth, født 1775
3. Christian, født 1776
4. Marthe Dorothea, født 1777
5. Thomas, født 1780

Bare nr. 1 og nr. 3 har nålevende efterslekt.

The Bassøe family tree contains numerous facts about Else Bassøe and her family. It says that she was baptized February 8 1755, but the date in the Rakkestad church records must rather be read as February 18. This fits with the probate registry for Fredrikshald where she is said to have died 68 years and 13 days old on February 13 1823. She is in other words born February 1 1755. The 1801 census has her as being 44 years old, but this has probably made her younger than she was. She was confirmed in 1771.

Jacob Nørbech is probably the first of his family in Halden. No one has been able to find out where he came from, despite thorough investigations, but we can assume that he was a man of standing and position when he married the chancellor's young daughter. His family must have had something to do with the Norbæk/Norbæg estate in Sonderlyng parrish between Viborg and Randers in Jylland. The area seems to have had strong connections with Halden. Having frequent ship connections with Randers, Hobro, Ålborg and Fladstrand. But he can not have come directly from this farming community, both due to his military villeinage, and because no suitable Jacob has been found in the parrish's church records. Furthermore, it is unthinkable that a farmer's boy from Denmark in those days could make such a career as him. Nor are there any reliable accounts of his ancestors. A seal, used at least by the third generation of the family, does probably have its origin with him. It exists today as a brass signet, but has not been found used on any document. There is also a color drawing of this "coat-of-arms". It is probably made by a son of his son's daughter, Jens Nørbech-Olsen, who was educated in Dresden both as art painter and as decoration painter. It is unclear where he has taken the colors from. The shield is divided diagonally and shows 3 spikes of corn on a silver background in the top right hand (heraldic) section. The left section shows an almost naturalistic tree on a golden background. The helmet has the same 3 spikes of corn and 6 "trailers". There are several hundred Danish families with 3 spikes in their coat-of-arms, and others use the tree, but none have both. None of these can be seen to have any connection with the Nørbech family.

(Here follows an inconclusive section in which Jacob Nørbech's possible relation to the Nørbæk farm in Denmark, or to the master tailor Jacob Nielsen Nørbech in Trondheim is discussed. This is omitted by the translator.)

There are virtually no available evidence for determining Jacob Nørbechs origin. That he sends his oldest son, Hieronymus to the Roskilde school, may indicate that he himself had gone there, but is more likely due to the fact that his father in law, in his time, sent his son Andreas there.

Not even a patronymic has ever been added to his name. When he names his oldest son Hieronymus, he uses his powerful father in law's name. His second son is called Christian, which may be his father's name. His third son is called Thomas.

When Jacob gets married, his age is recorded as 27 years, in the 1801 census, his age is put to 56 years. His widow announces his death in the Norwegian Intelligence papers of February 21 1804 and writes that he died February 15, 60 years old. He must have been born 1744/45.

Jacob Nørbech was storekeeper at Fredrikshald. The name is first encountered in the customs records for 1765. He pays duty on "coriander" and French liquor from Bordeaux. He takes a large assortment of goods out of bond in 1766. It is tobacco, coffee, liquor, wine, all sorts of fabrics and fashion articles, hooks, buckles, baskets, snuffboxes, 20 different types of goods. Additionally, the same year, he imports 126 pound coriander, hop, lemons and oil. He could, in other words, at an age of 21 years, open a richly assorted store. He gets wine and coffee from Bordeaux and St. Martin, tobacco and coffee from Hamburg and Amsterdam, fabrics from England and France, steel articles from England (London and Yarmouth). At one time, he takes home 136 dozen knives. A large part of the goods, in particular tobacco and liquor is exported on to Sweden. Trade with Sweden was an important part of Fredrikshald's trade through several centuries, and the Swedish border villages could almost be seen as the city's hinterland. He must have run the combination of shop and wholesale which was common in those days. The stock and withdrawal of the bond increases the following years and reaches a substantial level, and it looks like he increasingly focuses on imports of coffee and liquor, and export of ironmongery. He must have found cheap transportation with the city's returning timber-exporting ships. They come with shipmasters like Knut Elster, Niels Schoug and Christian Petersen (his wife's cousin), who owns, at least partially, his ships and usually makes 5-6 trips a year.

There is no evidence in the customs records that he has exported timber, but he has been interested in the timber trade and owned a sawmill. He sells his Fortuna sawmill in 1785. The mill was located south of town and had 7400 boards when it was sold to Christen Mamen. The mill was not encumbered with any debt and the timber must have been sold and exported.

Jacob Nørbech needed capital in order to start such a business, and, at his young age, it must have been inherited and not earned. He must have had some education as storekeeper, and he must have been a citizen.

He terminated his business in 1791. He received a shipment of tobacco from Amsterdam from chancellor Wiel on February 14, but this is his last import. He sends goods to Sweden in March, and sends a large shipment to Hartvig Thams in April, and sells at the same time his living quarters, an apartment house and his lodging house at Saugbanken to him. All sold to the sum of 3200 rd.

We find Jacob Nørbech as responsible for taxation of the 4th block of southern Fredrikshald in the 1766 taxation census. He had himself no arrears, nor did the following year. He owns no real estate up until 1770, but rents his living quarters from inspector Kjørboe at northern Fredrikshald, 2nd block. In 1771, he owns his own house no. 16, block 5 in southern Fredrikshald, and in 1773, when he marries, we find him in 2nd block at northern Fredrikshald. In 1778, he purchases from his father in law, the neighbouring house and buys the lodging house at Saugbakken, Vestergate street, in 1783.

He pays 5 rd. in taxes and voluntary contributions in 1773, 2 rd. in 1774, and 3 rd. in 1775. Very few people pay as much as him. In comparison, Johannes Berg (Forstrøm: Fredrikshald I. pg. 173: The oldest and most important office in this town) pays 10 rd. that last year. Niels Ancher 20 rd., and Ths. Faernly 2 rd.

Jacob Nørbech sells "a church seat in Emanuel's Church, positioned to the right of the large church door and under Sr. Ancher's seat" in September 1 1788. He must have found an other for himself.

Jacob Nørbech buys on February 11 1791 (receipt dated February 14, registered February 29 1792), for 19200 rd. the Nygård, Trosvik and Hjørnerød in Glemmen farms of Henrikka Burensund. She is widow of lieutenant-colonel Søren Lange, who bought the estate of Barthold von Lützow June 11 1782. Trosvik had a (grane) mill, brickyard and shipyard, and the farm owned the right to ship pasengers to and from Fredrikstad, and the right to charge ships for the use of port facilities on the Nygård or Trosvik proprties. Hjørnerød received the right to build a sawmill with a yearly capacity of 1000 boards in 1762, but no sawmill was ever built. There was no sawmill on the estate. The sale included horses, cattle and inventory.

What made Jacob Nørbech choose to wind up his business, sell his properties in Halden and settle in Glemmen as property owner? Did his wife, who grew up on the Gjølstad estate, long back to rural life? Was he moved by the fascination with rural reforms and experiments of his time? We don't know.

It was a large estate that Jacob Nørbech acquired. Nygård, on its own, housed in 1775, not counting the Fredrikstad suburb, 27 cotters, and Trosvik had 13. There were fewer in Nørbech's time. More land was leased out to the suburb and these were not cotters. Hjørnerød became part of the estate in 1772.

The Glemmen-book calls the property an impressive collection of land, and Jacob Nørbech was the largest property owner in the parish.

Nygård and Trosvik had been aristocratic home farms. Nygård belonged to the Galle family in the 1600s, and Trosvik was at the same time owned by the lesser nobleman Søren Mule. The next owner of Trosvik was not an aristocrat. Trosvik was owned by Ulrik Fredrik Gyldenløve (aristocrat) in the 1670s who lived here when he visited Fredrikstad. General Jean Caspar Cicignon, who was governor in Fredrikstad, bought the estate from him. He lived here the last years of his life and died here in 1696. He also bought Nygård which belonged to Hannibal Sehsted and later the Marselis brothers. Trosvik was luxuriously buildt. The main building was on a single level and had three wings. Cicignon had his family crest - three swanheads - and the inscription: "Belvedere per il mare, General Cicignon 1680" carved into the highest hilltop on the property. Missinterpretation of Belvedere as a place name, gave the place the name Belvaren. It is today, called Belbertoppen. The Trosvik gardens were splendid. Remnants of it can be seen even today.

The properties went into common ownership about 1700, and were leased out. The Fredrikstad suburb and harbor grew onto the Nygård property. The suburb was under control of Fredrikstad, but land lease, fines and the like were credited to the land owner. The estate was not inhabited by the owners until Søren Lange bought the three farms. It was his widow who sold the estate to Jacob Nørbech.

The estate must have yielded good and certain incomes from the brickyard, mill, land lease, harbor lease, ferry fees etc. in addition to the farming. Nørbech's successor to the property, Sievers, reports that Trosvik had 40 stalls in a stone cowshed. Sievers tore down the old dilapidated main building. It had 5 rooms, kitchen, pantry, and a wing building with 4 rooms on the 1st floor and 2 chambers on the 2nd floor. The attic on the 3rd floor was in a good state of repair. Sievers build a brick house in 1812 which stood until the 1860s. The main building must have been located behind today's Grand Hotel. The city enlargement in 1867 consumed the entire Nygård farm.

The following lived on Trosvik in 1801:

The owners	3
Servants	10
Cotters and renters	27
Craftsmen	3
Workers	71
Seamen	71
Poor people	7
Others	13

Only Jacob Nørbech's youngest daughter lived at home at the census in 1801, the oldest, married to reserve captain in Vest Slidre, Hans Stabel, died in 1799, and the youngest was soon to marry. The oldest son studied in Kopenhagen, the second oldest followed his father's example, starting up as storekeeper at Fredrikshald, where he did the same kind of business that his father had done. The youngest must have died, probably before the move to Glemmen, because his death is not recorded in the Glemmen church records. Deaths during this period are absent from the Fredrikshald church records. Jacob Nørbech and his wife may have felt lonely, with all their children away, or his health may have failed. In any case, he breaks up again in 1803 and sells his farms for 50000 rd. to councelor of war, Hans Siewers on March 29. 1500 rd. of this remain as 1st priority mortgage at 4% interest in the farms for 3 years.

Jacob and Else Nørbech move to Kristiania. But Jacob Nørbech dies in 1804, and his widow announces his death in "Norske Intelligenssedler" no. 8, February 22. 1804:

It pleased the providence, to call back to a better life, through a peaceful death on Wednesday February 15, my beloved and unforgettable husband, Jacob Nørbech, at the age of 60. This sad loss to me and 3 children is herby announced to absent family and friends, who's written proof of participation in my grieving will be appreciated.

The church records for Our Saviours church as the following note:
Buried Febr. 22 1804:
Late storekeeper Jacob Nørbech in Fredrikshald, married and 60 years old, has payed Ringing of all Bells and yellow wax candles for the Church Altar, but later.

And the widow announces again in the Intelligenssedlerne on may 16:

Although it is assumed that the estate of my late husband Jacob Nørbech is free of any debt, are any creditors to this estate requested to appear for me, the under signed, within 12 weeks from this date, and prove their claims, and in that case receive their payments. Any debtor to this estate is also requested to appear with payments within the mentioned time.

Else must have divided the estate privately with her three children. The division has not been found in the probate registry, neither in Kristiania, Fredrikshald nor Glemmen.

Else Bassøe moves back to Fredrikshald as widow, and buys of her oldest son, Christian Norbech, on October 7 1805, his town house no. 351 "between Captain Huitfeldt's and Ship Master Tønnesen's houses" at Northern Fredrikshald. It has 4 cast iron stoves and a herb- and fruit yard. It is valued to 1900 rd., and the mother takes over a bond of 615 rd. She lives here only a few years until she marries her cousin, Christian Petersen, who sells the house to Miss Anne Jørgensen on October 31 1808.

Else Bassøe dies on February 23 1823 at Fredrikshald. The old lady has, by this time, experienced the economic pains of the time. Having grown up in an environment of wealth and culture at the stately Gjølstad farm, and conducted a large household for both her husbands, she sees the family company bankrupt in 1818.

The probate registry of March 8 1823 reports the following from Christian Petersen's residence at southern Fredrikshald. "Mr. Petersen declared, as can be proved, that he has not lately done any business that has acquired any estate that can be divided".

(Here follows a short description of Christian Petersen's life up until his marriage with Else. This is not included here.)

Christian Petersen borrows 450 rd. to buy the brig "Karen" (former "Four Siblings") of Ziegler and Magnus Hetting from his "Dear Uncle" district stipendiary magistrate and chancellor Bassøe on April 23 1788. He borrows the same amount from Jacob Nørbech at the same time. It is not the first ship he owns. His name can be found in the customs records many years before this. He must pay 5-doubled duty because of unannounced goods in the cargo on July 4 1798. Christian Petersen had a ship and woman with sword in his seal. This and his beautiful signature can be found in the tax records for 1813 (2nd bundle). By this time, he is a respectable citizen, and a member of the taxation board.

He travels to sea for the last time in 1798, and settles down in the city as a trader, and after his marriage with his cousin, the widow of Jacob Nørbech, he goes into partnership with her son Christian and his own son Niels Fredrik.

(Here follows a short description of Christian Petersen's properties up until his marriage with Else. This is not included here.)

Jacob Nørbech and Else Bassøe had 5 children:

1. Hieronymus, born 1774
2. Anna Elisabeth, born 1775
3. Christian, born 1776
4. Marthe Dorothea, born 1777
5. Thomas, born 1780

Only no. 1 and no. 3 has living descendants.