Jacob Nørbechs og Else Bassøes 3. barn var:

Han var født 16/4 1776 på Fredrikshald. Blant fadderne var madame rådmann Heibergs, sorenskriver Heyerdahl (morens svoger), Sr. Gunder Schrøder og Sr. Truls Wiel. Han døde 30/8 og ble begravet 3/9 1852 i Kristiania. Christian Nørbech var kjøpmann. I 1801 bodde han på Nordre Fredrikshald nr. 351 i Busterudgt., betegnes som husbonde og er ugift. Han har en kjøpmannskarl, Johan Gotfried Conradi, 24 år, samt tjenestekarl og tjenestepike. Den 21/10 1803 ble han gift med Karen Johanne Smidt f. 7/8, døpt 13/8 1784 i Rakkestad, død 1/1 1871 i Kristiania. Hun var datter av major ved det 2. søndenfjeldske dragonregiment Gregers Smidt og Ingeborg Cathrine Berg. Bryllupet stod på Store Holm i Idd, hvor brudens mor bodde som enke. Både brud og brudgom var knyttet til gården, som fru Berg hadde fått seg overdradd av kanselliråd Bassøe. Han bodde også hos henne de senere år av sitt liv, og her på Holm holdtes auksjonen etter ham 1/7 1807.

Det er verdifulle om ikke mange møbler som selges, ennvidere skilderier, servise (f.eks. 51 dype og 66 flate tallerkener) en mengde sølv som går under hammeren, men intet kjøkkentøy. Han har nok hatt kosten hos fru Smidt. Nesten alt kjøpes av slekten (fru Smidt, madame Nørbeck, Christian Petersen og Christian Nørbech). Prisene ligger godt over taksten. Bare bøkene går det tregt med. Der er 2 bokreoler, den ene med grønne gardiner. Han har ikke hatt noe dårlig bibliotek, den gamle herre. Nevnes kan Aphelius Dixsionær(sic), Norges gamle Geographie av Schonning (sic), Ankers philosophiske Skrifter. Bak skriverens uvidenhet kan en i "Gunthers Gedichten" ane Goethes Gedichte. Flere bøker er usolgte.

Ingeborg Cathrine Berg var født 18/2 og døpt i Tune 24/2 1757 og ble begravet på Fredrikshald 19/9 1822. Hun døde 13/9. Om hennes slekt senere. Som gift bodde hun i Rakkestad, hvor hennes mann var stasjonert så lenge han var i aktiv tjeneste. Senere flyttet familien til Fredrikshald og bodde her i nr. 82 i Kirkegaten, kjøpt med skjøte av 19/11 1798. Her finner vi henne ved folketellingen i 1801 oppført som: enke i 1. ekteskap med major Greger Smidt, 43 år.

Barn: Frederik Smidt, 10 år. Hans Strømberg Smidt, 9 år. Peter Smidt, 5 år. Karen Johanne Smidt, 17 år, ugift. Petrine Antonette Smidt, 14 år. Johanne Cathrine Smidt, 11 år.

Hos henne bor også: Konens søster, Maren Maria Berg, 50 år, ugift. Kanselliråd Bassøe.

Hun holder tjener og 3 tjenestepiker. SIn gård på Fredrikshald selger hun 5/1 1807 for 1300 rd. Bassøe er hennes lagverge. Vi har hennes navnetrekk bevart i bilag til kontribusjonsregnskapet for Fredrikshald, i en skrivelse til Rentekammeret i København om rangskatten. For året 1800 betaler majorinnen 9 rd. i rangskatt (Bassøe betaler 15 rd.) i Fredrikshald. I 1801 betaler både hun og kanselliråden begge denne skatt i Idd. Fra 11/4 1802 er hun fritatt for skatten ved kgl. resolusjon. Som nevnt kjøper hun 1802 Store Holm av Bassøe.

(Opplysninger om gården Holm i Idd. Utelatt av oversetteren.)

I 1799 låner Christian Nørbech 615 rd. av Fattigkassen (tinglest 27/5). Omtrent samtidig får faren Jacob Nørbech sin obligasjon innløst av Hartvig Tambs (avlyst 29/7). Nå skal Christian Nørbech nedsette seg som kjøpmann, og det skal skaffes kapital. Med skjøte av 18. mai samme år kjøper han (tinglest 27/8) gården nr. 351 på Busterud av Lars Steen og gir sikkerhet for sitt lån på 615 rd i 1. prioritets lån i denne gård. Den sies å ligge mellom kaptein von Huitfeldts og Skipper Tønnesens gårder, har frukt og urtehave og takseres til 1400 rd.

Det er vel de gylne tider for handelen og håp om stor fortjeneste som har lokket Christian Nørbech bort fra Trosvik som han var den nærmeste til å overta etter faren, siden den eldste sønn hadde valgt medisin. Eller hans far har kanskje alt da hatt planer om å selge eiendommen.

Christian Nørbech handler som faren først og fremst med kaffe, brennevin og tobakk, som går ut fra opplaget i store mengder og stadig selges videre til Sverige. Derfra får han svenske jernvarer til utførsel.

Før han 7/10 1805 selger sitt hus til moren for 1900 rd., kjøper han 1/7 1804 av Hans Seeberg Knap et nytt større hus i Østergate, nr. 543 (tinglest 1/7 1805), og utsteder i den anledning en obligasjon til selgeren på 1600 rd. cour. Dessuten skaffer han seg 21/6 1805 (tinglest 1/7) en urtehave nr. 429 med plankeverk og lysthus.

Sammen med Jens Werner Bentzen kjøper han 1803 plassen Gjøberud under Herrebrøden i Rokke, men selger 1807 sin halvdel av eindommen for 300 rd. Sannsynligvis etter at moren 1808 har giftet seg med Christian Petersen, slår Christian Nørbech seg sammen med denne sin stefar og sin stebror Niels Fredrik Petersen og danner firmaet Christian Petersen & Co.

I lisenstiden 1809-10 må firmaet ha hatt god fortjeneste, for det er i denne tid Christian Petersen kjøper seg landsted og skaffer seg et byhus til. 20/9 1801 kjøper Petersen ved Niels Schyttes auksjon en kirkestol i Immanuels kirke. Det er vel den som Jacob Nørbech tidligere hadde eid (tinglest 14/12). Da blokaden setter inn igjen og inflasjonen øker, er nok fortjenesten skrumpet inn, men firmaet kan jo ha sittet med store varelagre, for før 1817 viser pantebøkene ingen annen gjeld på eiendommene til ineehaverne enn Christian Nørbechs 1. prioritetsobligasjon til Hans Seeberg Knap fra huskjøpet av nr. 543 i 1805 og en 2. prioritetsgjeld til Chr. Brock Hansens oppbudsbo på 545 spd. (egentlig på 1652 danske Rigsbankd.) og Chr. Petersens 1. prioritetsobligasjon til Borgesyssel prostis enkekasse på Sommerro. Men så begynner en hektisk lånevirksomhet:

Den 29/4 1817 2. prioritet til Seipman Peterson & Co. på Sommero for 962 spd.

Den 1/8 1817, tinglyst 4/8 Christian Petersen 1. pr. obgl. til forvalter C. F. Høgstedt på gårdene nr. 262, 263, 264 og 297 i Sølvgaten for 800 spd.

Den 28/1 1818, tinglyst 20/4 2. pr. på samme eiendommer til borgermester Heiberg for 2000 spd.

Tinglyst 25/5 1818 3. pr. i disse eiendommer til David Brunius for 400 spd. og 1. pr. i Chr. Petersens løseffekter. 2. pr. i samme løseffekter til Niels Schoug for 200 spd.

Den 6/2 1818, tinglest 20/4 3. pr. obdl. i eiendommene 543 og 439 og 1. pr. i løsøre fra Chr. Nørbech til David Faye for 600 spd.

Chr. Nørbech har en "simpel obligation" av 7/1 1817 til Turbanus Emanuel og Mouritz Dreyer på 275 spd. Han stevnes 22/4 1818 til å betale denne og lover å betale den innen 15/7. D.v.s. Chr. Nørbech møtte ikke selv, men Chr. Petersen møtte på hans vegne. Har Chr. Nørbech vært i Kristiania for å reise penger? I hvert fall får han 4/5 4. prioritetslån på firmaets gårder av T. Grorud i Kristiania for 500 spd. Det lån har nok ikke vært billig. Innen 5/5 skal også gjelden til Brock Hansens oppbudsbo betales.

Den tredje i firmaet, Chr. Petersens sønn Niel Fredrik Petersen har nok intet hatt å pantsette. Hans navn forekommer aldri i denne sammenheng. Under konkursbehandlingen blir han sendt til Sverige for å inkassere firmaets gjeld der. Alt 19/9 1816 har David Faye beslaglagt briggen "Janus" for skipper Christian Petersen jr., en annen sønn av Chr. Petersen, som nok har vært hovedmannen i firmaet. Han var 1817-1818 lignet til 28 spd. i kjøbstadskatt, sønnen Niels Fredrik til 8, og Chr. Nørbech til 14.

Ut på sommeren 1818 har så ikke firmaet kunnet holde det gående lenger. Det er nok særlig de utenlandske kreditorer som har gått på. De har vært redde for ikke å få sine tilgodehavender i det nye kongerike, og nordmennene har ingen mulighet hatt for å reise kapital i utlandet, og i Norge var det en voldsom mangel på rede penge.

Den 22/6 oppnevner Akershus Stiftskammerrett kommissærer i konkursboet til Chr. Petersen & Co. etter forlangende av innehaverne. Det er den tredje store konkurs i Fredrikshald det året, og det ble ikke det siste. Konkursen har vært en katastrofe for de to familier det i første rekke gikk ut over. De ble ikke bare ruinert, men også tildels sosialt redusert. Det kan ha sin interesse å se litt nøyere på denne konkurs; den er sikkert representativ for mange andre i tiden.

Rekvisisjonen for auktionen er datert 22/9 1818. Løsøreauksjonen fant sted 16/10 1818 og 4/12 1819 (restanter). Den holdes i husene til Chr. Petersen i Sølvgaten. Og dit bringes også Christian Nørbechs eiendeler. Over boets faste eiendommer holdes 4 auksjoner uten at det gis akseptable bud på andre enn nr. 543. Forholdet er det samme på landstedet Sommerro. Boets kommisærer skriver i sin innberetning til Skifteretten at de ikke hadde forestilt seg at tilstanden hadde vært så slett som den ble funnet å være. Den slette tilstand, skriver de, skyldes "de nærværende ugunstige Tider for Handelen og Realisationen af faste Eiendomme".

Chr. Petersens eiendommer i byen er altså usolgte, men 2. prioritets innehavere på Sommerro, Seipman & Peterson har tilbudt å overta bruket med full erstatning til innehaverne av 1. prioritet. Og det godtas.

Boets viktigste Aktiva utover de faste eiendommer er:

Boets løsøreeffekter, solgt ved auktion 18/10 1818	625 spd.
Auksjonsbeløpet for løsøre på Sommerro	128 spd.
Varer på lager (tobakk, tøyer, havremel)	365 spd.

I det endelige oppgjøret står det:

Gården 543 i Østergate (nåv. Svenskegt.) er solgt og utbrakt for	800 spd.
Nr. 262 og 263 i Sølvgt. ikke avhendet, taksert for	2000 spd.
Havetomten nr. 264 i Sølvgt. ikke avhendet, taksert for	50 spd.
Sjøboden nr. 297 i Sølvgt. ikke avhendet, taksert for	300 spd.
Aksje i Norges Bank	82 spd.
Boets debitorer	104 spd.

Boets inntekter til sammen 5304 spd.

Som passiva står de tidligere anførte prioriterte fordringer og den utenlandske gjeld med tillegg av renter. Prioritert er også skatterestanter og utgifter ved booppgjøret og auksjonenen, gjeld til Statskassen som skriver seg fra at Chr. Nørbech for årene 1815, 16 og 17 var beskikket til inkassator for bankskatten som stod ubetalt. Betaling til en gullsmed nevnes også for "sølvets bøyning", og til tamburen Ole Arnesen som har kunngjort auksjonen i byens gater ved trommeslag. Gjelden er 13321 spd. Boet er fallit for 8077 spd.

Av auksjonsdokumentene får vi vite at Petersens gårder nr. 262 og 263 består av 3 2-etasjers bygninger med 14 værelser, kjøkken og bryggerhus. Det er 10 jernkakkelovner. Desuten er der 3 andre bygninger med vedbod, fjøs og stall og 3 andre boder. Til denne gård er det urte- og frukthave samt brygge og lagertomt.

Sjøboden nr. 297 har 2 etasjer med 4 store rom, lastetomt, brygge og vognremisse samt materialtomt.

Havetomten, nr. 264 er innhegnet.

Om nr. 262 og 263 hører vi at der er en ny 2 etasjes bygning (vel nr. 262), bordkledt og malt, med bord- og tegltak, med 5 innredete værelser, hvorav 2 betrukne, samt 3 jernkakkelovner.

Desuten er det en nesten ny 2 etasjes bygning (vel nr. 263), bordkledt og malt, bestående av 6 værelser under og over med 5 jernkakkelovner, et takkammer ovenpå, kjøkken med skorstener og bakerovn.

Ennvidere en 2 etasjes tømret sidebygning, bestående av bryggerhus, drengestue under med jernkakkelovn samt oven på et værelse med jernkakkelovn og 2 andre rom.

En sidebygning bestående av "apartement", vedbod, gjødselbinge, malt med bordtak og teglhengt.

En ny tømret bygning bestående av et vel innredet "Fæhuus" med gode forlofter.

En bindingsverkbygning bestående av 3 store boder, stall, forlofter, bordkledt og teglhengt.

En have med plankeverk (nr. 264).

Alt var i god stand.

Her yterst sydvest i byen ved enden av Sølvgaten har dette store bygningskompleks ligget i helt landelige omgivelser. Handelsvirksomheten har vel foregått her og ved the seaside storehouse nede ved stranden, desuten vel også i Chr. Nørbechs gård på nordsiden. Hele komplekset strøk med ved brannen i 1826, og branntomtene ble av magasinforvalter Carl Fr. Høgstedt som hadde 1. prioritet ved konkursen og som i mellomtiden har overtatt eiendommen, solgt til general Spørck for 4000 spd. med plikt til å bygge for assuransesummen. Tomten blir nyregulert etter brannen. Det skulle legges gate langs fjellet i stedenfor Buktestredet som innreguleres i tomten.

Chr. Nørbechs gård i Østergate, nr. 543 sies å bestå av en etasje. Der er 10 værelser, 10 jernkakkelovner, kjøkken, bryggerhus, 6 boder og en gammel spinneribygning, bestående av 2 store rom. Her har det kanskje vært drevet spinnerivirksomhet av firmaet. Der var et ganske stort lager av tøyer. Ennvidere nevnes stall, fjøs, lofter og en grunnmuret bjelkekjeller. Haven nr. 439 har et tømret lysthus.

Bruket Sommerro i Idd selges med påstående bygninger, tilliggende herligheter samt skog og fornødent gjerdefang.

Hos Petersen nevnes under løsøreauksjonen storstue, storstuekammer, dagligstue, rødkammeret og mange andre rom. Storstuen har forgylt speil (maken henger i storstuekammeret), mahogni komode med marmorplate, mahogni skatoll, en ottoman og 18 stoler med vatterte seter, sedertres spillebord og 2 lag kattuns gardiner med frynser. Mon vi ikke har å gjøre med et nyanskaffet møblement fra de gyldene dager? Siden finner vi hensatt på sjøbodloftet 2 gyldenlærs stoler og mange andre møbler, vel de gamle som er vraket. I dagligstuen er det bl.a. et engelsk slagur, og det selges 2 store speil i mahogni ramme, og atter mahogni skatoll. Her er gardinene av nettelduk, og også de har frynser. Det selges en mengde fine sengeklær og dekketøy og atter gardiner, likeledes et "Lyst Huus Sængestæd" med blått og hvitt omheng.

Chr. Nørbechs auksjon forteller at han bl.a. har hatt en ottoman, 12 stoler med bomulstøystrekk i sin dagligstue, noen storstue er ikke nevnt, derimot nevnes salen. Hva som hører hjemme i de forskjellige rom her, er ikke lett å bringe på det rene, for her står møblene som er kjørt frem fra Østergate, i uorden. Meget er anbrakt i drengestuen. Også hos Nørbech finner vi dette merkelige lysthus sengested, denne gang med hvitt bommulstøys omheng, og nok en gang med "Lysthus-Top" og kattuns omheng, et "Top-Sænges-Sted" med rannede kattuns omheng. han har også et 8 dagers slagur i rød og forgylt kasse. Hos ham er det ikke så meget mahogni, mer møbler i ek og malte ting (rødt). 2 dobbelte glassdører med 12 ruter og 3 gamle ditto går for slik og ingenting. I det hele må prisene selv med den tids mål ha vært abnormt lave. Det har jo vært dårlig med penger blandt folk, men de som hadde skillinger å avse, kunne gjøre godt kjøp. En av dem som kjøper møbler, er Nils Schoug som jo hadde prioritet i Chr. Petersens møbler, og som siden som vi skal se, låner møblene til denne. En annen av de store kjøpere er David Faye. Han hadde sammen med Rasmus Leganger og Anders Stang brennevinsbrenneri og tjente vel ikke så dårlig selv i armodstider. Kanskje folk nettop da syntes de trengte den trøst han kunne selge dem.

Ved auksjonen over bruket Sommerro hadde Andreas Nielsen fått tilslaget for 900 spd. 17/2 1819, men budet kan ikke være godkjent, for i kommisærens innberetning til skifteretten er tilbudet fra Seipman & Peterson godtatt, og 8/9 1819 får løytnant Paludan auksjonsskjøte på eiendommen, tinglest 20/1 1820, for 1008 spd.

Alt 8/12 1818 var det holdt auksjon på Sommerro over innbo, redskaper, avling og kreaturer. Niels Schoug som hadde pant i innboet også her, gjør store innkjøp, men meget av det han kjøper, selger han igjen ved en ny auksjon 2/10 1819. Da selger han også en mengde bygningsmaterialer. I boken: Halden, festningen og byen (utgitt av riksantikvaren) er forfatteren arkitekt Guttorm Kavli i tvil om hvem som har bygget Sommerro, men helder til at det er bygget så sent som i 20-årene, altså av Paludan. I tillysningen til auksjonen står det intet om at huset er nytt. Det ville det vel ha gjort hvis det var oppført av Chr. Petersen. Det virker som om Petersens familie har flyttet på landet da katastrofen kom, for på Sommerro er det store mengder av dekketøy, enda mer enn i byen og mer sølv, kanskje fraktet med til landoppholdet.

Fallentene har nå stått på bar bakke. En ringe trøst har det vært for dem at det var mange andre som delte deres skjebene. I 1822 var det 8 handelshus og kjøpmenn i Fredrikshald som førte autoriserte bøker; av de øvrige 56 borgere var det i de senere år 7 som var forarmede og til dels som oppbudsmenn hadde flyttet fra byen. 12 var forarmet og satt ut av næringsdrift. Folk var ute av stand til å betale sine skatter.

Petersen og Nørbech har sikkert hatt slekninger og venner som har hjulpet på forskjellige måter. Den 2. mai 1820 (tinglest 8/6) kvitterer Chr. Petersen for at han med sin hustrus vidende har lånt effekter og møbler av Niels Schoug, som har latt dem låne dem på ubestemt tid "av Godhed og gammelt Vennskab for mig og Hustru i vaar uverdige og uheldige Stilling". Det er sikkert noen av deres egene som Schoug har kjøpt opp ved auksjonene i byen og på Sommerro. Og da Petersen følgende år pantes for skatt, er det intet å ta, siden han selv ikke eier møblene og det øvrige husgeråd. Chr. Petersen og hans kone lever imidlertid ikke lenge etter fallitten. Begge dør i 1823, hun først, han noen måneder senere på en reise hjem fra England med skipper Asser Hjort. Har han kanskje på sine gamle dager tatt hyre? Han etterlater ved sin død to sønner, Niels Fredrik Petersen som finner ansettelse ved Hafslund sagbruk og ender som forvalter der, og Christian Petersen jr., som 1816 hadde fått sin brigg "Janus" beslaglagt. I skifteprotokollen 1823 sies at han er gått til sjøs og at man ikke vet hvor han er.

Chr. Nørbech har blant annet fått lån fra Bassøe-familien. Det har nok gått trådt med tilbakebetalingen, for i 1834 stevnes han til betaling av rest 110 spd. på lån fra C. H. Bassøe på Moss (Christian Heyerdahl Bassøe, født 4/11 1789, død 1870). Forlik blir sluttet om at Nørbech skal betale 5 spd. pr. måned i avdrag. At det i hvert fall senere ble gitt ham et fast bidrag av hans svoger oberst Lyche Wolff og senere av hans datter, er det muntlig tradisjon om. Også han har vel fått låne møbler, og da det brenner for ham i 1826 ved den store bybrann, blir han hjulpet av Niels Fredrik Petersen på Hafslund, sin "Broder" som han kaller ham. Og det er ikke så lite han låner. At det er senger og sengeklær i mengde, kan ikke forundre en. Det trengs til hans mange barn; men på den lange listen finnes tebord, mahogni spillebord, duker og servietter, skjeer og teskjeer, sukkerklype, "sukkerdroise", fiskeskje, potasjeskje, alt i sølv. Det vidner om en livsstil som stemmer lite overens med de forestillinger en gjør seg og det bilde man får når man leser om eksekusjoner og utpantinger hvor det intet er å få. Men det har vel vært viktig for disse mennesker, for deres selvoppholdelse og selvaktelse, så godt det lot seg gjøre, å holde på sin gamle livsstil i omgivelser og i manerer, opptreden og oppdragelsen av sine barn selv om de måtte føre en dagelig kamp for tilværelsen. I Chr. Nørbechs hus stod sønnene til bords, og de lærte høflighet og gode manerer som gikk dem i blodet.

I 1821 bor kjøpmann Chr. Nørbech i nr. 346, sikkert til leie. Han ilegges da en kjøpstadskatt på 4 spd., som det viser seg at han ikke kan betale. Chr. Petersen som bor i nr. 46, får bare 1 spd. I senere år blir denne skatten nedsatt for Chr. Nørbech. I 1825 f. eks. til 1 spd., i 1827 til 30 sk., nedsatt på grunn av brannen, og da klarer han som oftest å betale. I 1831 finner vi ham i nr. 353, i Busteruddgt. På denne gård hadde sønnen Jacob Gregers fått skjøte 13/2 1826. Gården stryker med ved den store brann noen måneder senere, men bygges opp igjen. I gården har Norges Bank 1. prioritet på 100 spd. av 15/11 1830, og H. T. Werner i Kristiania 2. prioritet på 600 spd. av 16/10 1830. Det er altså sønnen som er den nominelle eier, men faren opptrer i alle skattesaker på hans vegne, og det er han som i 1833 med fullmakt fra sønnen selger gården til løytnant Michelet med skjøte av 25/2. Chr. Nørbech bor så noen år til leie hos garver Ohlgreen i Garvergaten.

Jacob Gregers Nørbech stevnes stadig for ikke innbetalt skatt og står alltid til rest med betalingen. Den 31/1 1833 heter det om ham "Debitor er fra Byen reist, men faren er tilstede". Det blir tatt utlegg i debitors hus, nr. 353. Det ser ut til at det omkring 1830 har vært særlig vanskelig for familien. Et dokument i Pantebok 3a, 395 vidner om det. Chr. Nørbech skylder Jens Hansen 100 spd. som denne har forstrakt ham med til innkjøp av varer. "hvis salg skal foregå i det Værelse jeg har leiet i bemeldte Jens Hansens iboende Gaard og som tilstøder Udgangen, samt under Bestyv af foranmeldte min Creditor i Egenskab af Fuldmæktig at være mig behjælpelig med Indkjøb og Udsalg af Varer, for hvilket være mig behjælpelig med Indkjøb og Udsalg af Varer, for hvilken Tjeneste han aarlig nyder Løn 48 N. spd. overenstemmende med den mundtlige Overenkomst". Det gis pant i varer i "min butik", og det skrives videre: "Ligesom Creditor i Egenskab af Handelsfuldmægtig skal være berettiget uden min specielle Tilladelse dog ikke mot min Udtrykkelige Forbud, at foretage enhver Handelstransaction der har til Hænsigt at fremme oftmeldte for min Regning etablerede Omsætning. Således skal han i Tilfælde af min dødelige Afgang eller naar ovenstaaende min Gjæld ikke efter 3 Maaneders lovlige Opsigelse, vorder ham betalt, kunne tage sagesløs Betaling i Varebeholdningen, som han til den Ende gives Ret til at bortselge ved offentlig Auction paa min Gevinst eller Forlis, indtil han er bleven fyldesgjort for Kapital, Renter, Omkostninger samt ethvert Tab, der maatte opstaae i Anledning af dette Gjældsbrev. Af Gjælden svares 4% Renter.

22/6 1835.       Christian Nørbech."

Transaksjonen med Jens Hansen er nok avsluttet i en fortvilet situasjon og virker parodisk. Imidlertid synes Chr. Nørbech å ha fått hjelp til å komme i gang på annen måte. 11/7 1836 tinglyses hans kjøp av gård nr. 616 på Nordre Fredrikshald. Han låner av grosserer P. Anker og Severin Knap 180 spd., som skal betales i 9 terminer 20 spd. årlig med 4% rente. De får 2. prioritet i nr. 616 i Ny Vaterlandsgate. Norges Bank har 1. prioritet for 230 spd. Til huset hører haven nr. 142. Kjøpesummen er 400 spd.

Det ser ut til at Chr. Nørbech har betalt avdragene ordentlig, kanskje også han har fått nyte godt av de oppgående konjunkturer. Men 22/7 1845 tinglyses hans fullmakt til sønnen Christian Nørbech til å selge gården, og denne utsteder 28/7 skjøte på farens vegne til kjøperen snekkersvend Johan Heiberg. Salgssummen er 550 spd.

Da huset ble solgt, var Chr. Nørbech flyttet til Kristiania med sin kone og sin eneste hjemmeværende datter Laura.

I Kristiania hadde Chr. Nørbech sin datter Caroline Marie, gift med den velstående malermester Johan Gottleib Olsen, sin søster Marthe Dorothea, gift med oberst Lyche Wolff på Nedre Blinderen, og desuten sin sønn overrettssakfører Carl Christian Nørbech. Noen omgang med familien på Blinderen har han vel neppe hatt. Dertil var deres sosiale status blitt for forskjellig. Da han dør "af alderdom" i 1852 betegnes han som bokholder, og som det har han vel virket i de senere år. Det tyder på beskjedene forhold at han bor i Piperviken, kanskje hos datteren Laura eller i det eiendomskompleks som svigersønnen pottemaker Monrad eiet her i Engens gate.

Christian Nørbech og Karen Johanne Smidt hadde 9 barn:

1. Jacob Gregers Nørbech, født 3/11 1804.
2. Carl Christian Nørbech, født 1806.
3. Carl Christian Nørbech, født 14/4 1813.
4. Else Cathrine Nørbech, født 3/3 1818.
5. Caroline Marie Nørbech, født 24/6 1819.
6. Niels Fredrik Petersen Nørbech, født 30/11 1820.
7. Johannes Nørbech, født 28/3 1822.
8. Christian Nørbech, født 27/10 1823.
9. Laura Nørbech, født 30/11 1825.

Jacob Nørbech's and Else Bassøe's 3rd child was:

He was born April 16 1776 at Fredrikshald. Among the godparents were Mrs chief officer Heibergs, district stipendiary magistrate Heyerdahl (mother's brother-in-law), Sr. Gunder Schrøder and Sr. Truls Wiel. He died August 30 and was buried September 3 1852 in Kristiania. Christian Nørbech was storekeeper. In 1801, he lives in Northern Fredrikshald no. 351 in Busterudgt. street, described as house master and not married. He has a shop assistant, Johan Gotfried Conradi, 24 years old, as well as two servants. On October 21 1803, he marries Karen Johanne Smidt, born August 7, baptized August 13 1784 in Rakkestad, died January 1 1871 in Kristiania. She was the daughter of major Gregers Smidt at the Southern Dragoon Regiment, and Ingeborg Cathrine Berg. The wedding was held at Store Holm in Idd, where the bride's mother lived as widow. Both the bride and groom had connections to the farm, which Mrs Berg had acquired from chancellor Bassøe. He lives with her the last years of his life, and the auction after him is held here July 1 1807.

Valuable, though not many, pieces of furniture are sold. Also paintings, dinner sets (e.g. 51 deep and 66 flat plates) much silver, but no kitchen ware. He must have dined with Mrs Smidt. Almost everything is bought by relatives (Mrs Smidt, Mrs Nørbeck, Christian Petersen and Christian Nørbech). Prices are well above the estimates. Only the books are hard to sell. There are 2 bookcases, one with green curtains. The old gentleman hasn't had a bad library. Worth mentioning are Aphelius Dictionary, Norway's Geography by Schonning, Anker's Philosophical Essays. Through the writer's ignorance one can in "Gunthers Gedichten" see Goethes Gedichte. Many books are unsold.

Ingeborg Cathrine Berg was born February 18 and baptized in Tune February 24 1757 and was buried at Fredrikshald September 19 1822. She died September 13. While married, she lived in Rakkestad, where her husband was stationed throughout his active service. Later, the family moved to Fredrikshald and lived there in no. 82 in Kirkegaten street, bought on November 19 1798. We find her here in the 1801 census, registered as: widow of 1st marriage to major Greger Smidt, 43 years old.

Children: Frederik Smidt, 10 years old. Hans Strømberg Smidt, 9 years old. Peter Smidt, 5 years old. Karen Johanne Smidt, 17 years old, not married. Petrine Antonette Smidt, 14 years old. Johanne Cathrine Smidt, 11 years old.

Living with her are also: The woman's sister, Maren Maria Berg, 50 years old, not married. Chancellor Bassøe.

She has a servant and 3 maids. She sells her house at Fredrikshald January 5 1807 for 1300 rd. Bassøe is her trustee. We find her signature in the appendix to the contributions account for Fredrikshald, in a note to the chamberlain of accounts in Copenhagen on rank-tax. The major's Mrs pays 9 rd. in rank-tax in 1800. (Bassøe pays 15 rd.) in Fredrikshald. Both she and the chancellor pay this tax at Idd in 1801. She is exempt from this tax from April 11, by royal resolution. She buys, as already mentioned, Store Holm of Bassøe in 1802.

(Information on the Holm estate in Idd. Not included.)

Christian Nørbech borrows 615 rd. in 1799 from the poor relief fund (registered May 27). At this time, his father, Jacob Nørbech, redeems a bond by Hartvig Tambs (canceled July 29). Christian Nørbech establishes himself as storekeeper, and capital is needed. May 18. the same year, he buys (registered August 27) house no. 351 at Busterud from Lars Steen with a loan of 615 rd. with 1st priority security in this property. It lies between captain von Huitfeldt's and ship master Tønnesen's properties, has fruit and herb-garden and is valued to 1400 rd.

It was a golden time for trade, and hope of great profits must have lured Christian Nørbech away from Trosvik which he was to inherit from his father, since the oldest brother had chosen medicine. Or his father may already had plans to sell the estate.

Christian Nørbech, trades like his father, primarily in coffee, liquor and tobacco, which goes out of bond in large quantities and is sold on to Sweden. And he imports Swedish iron mongery for export.

He sells his house to his mother on October 7 1805 for 1900 rd., but not before he buys a new and larger house on July 1 1804 in Østergate street, no. 543 (registered July 1 1805), and issues a 1600 rd. bond for this to the seller. And he acquires on June 21 1805 (registered July 1) a fenced herb garden no. 429 with a pavilion.

He buys in 1803, together with Jens Werner Bentzen, the Gjøberud property under Herrebrøden in Rokke, but sells his half in 1807 for 300 rd. It is probably after his mother marries Christian Petersen in 1808, that Christian Nørbech joins his stepfather and his stepbrother, Niels Fredrik Petersen, and forms the company Christian Petersen & Co.

The company must have made good profits during the license years of 1809-10, in which time Christian Petersen buys a country residence and another town house. Petersen buys on September 20 1801 at Niels Schytte's auction a church seat in Immanuel's church. Probably the one that Jacob Nørbech used to own (registered December 14). The profits must have diminished with the growing inflation during the renewed blockade, but the company may have had a large inventory, as the register of mortgages for 1817 show no other debt on the properties than Christian Nørbech's 1st priority bond to Hans Seeberg Knap for house no. 543 bought in 1805 and a 2nd priority debt on Chr. Brock Hansen's termination-assets of 545 spd. (actually 1652 Danish Rigsbankd.) and Chr. Petersens 1st priority bond to Borgesyssel deanery's widow's fund at Sommerro. But then starts a hectic borrowing activity:

April 29 1817 2nd priority to Seipman Peterson & Co. at Sommero for 962 spd.

August 1 1817, recorded August 4 Christian Petersen 1st pr. bond to steward C. F. Høgstedt on properties no. 262, 263, 264 and 297 in Sølvgaten street for 800 spd.

January 28 1818, recorded April 20 2nd pr. on same properties to mayor Heiberg for 2000 spd.

Recorded May 25 1818 3rd pr. on the same properties to David Brunius for 400 spd. and 1st pr. in Chr. Petersen's movables. 2nd pr. in same movables to Niels Schoug for 200 spd.

February 6 1818, registered April 20 3rd pr. bond in properties 543 and 439 and 1st pr. in Chr. Nørbech's movables to David Faye for 600 spd.

Chr. Nørbech has a "plain bond" of January 7 1817 to Turbanus Emanuel and Mouritz Dreyer on 275 spd. He is summoned on April 22 1818 to pay this and promises to pay within July 15. Chr. Nørbech did not appear, but Chr. Petersen met on his behalf. Chr. Nørbech may have been in Kristiania to rais money. On May 4, he gets a 4th priority loan on the company's properties of T. Grorud in Kristiania for 500 spd. This loan can not have been cheap. The loan on Brock Hansen's termination-assets must also be payed by May 5.

The third one in the company, Chr. Petersen's son, Niel Fredrik Petersen can't have had anything to pawn. His name is never mention in this context. He is sent to Sweden to collect the company's Swedish loans during the bankruptcy talks. David Faye seized the brig "Janus" from Christian Petersen jr., another son of Chr. Petersen and probably the company's main contributor, as early as September 19 1816. He was 1817-1818 taxed for 28 spd. in city tax, Niels Fredrik for 8, and Chr. Nørbech for 14.

In the summer of 1818, the company could no longer keep it going. The foreign creditors seem to have been the most impatient. Fearing their outstanding debt may be lost in the new kingdom. The Norwegians were not in a position to raise foreign capital, and Norway had an acute shortage of ready money.

The Akershus Business Court appoints commissioners in the Chr. Petersen & Co. bankrupt estate on June 22, on request of the owners. It is the third major bankruptcy in Fredrikshald that year, and it is not the last one. The bankruptcy was a catastrophe for the two families. Not only were they ruined, but also socially reduced. It may be of interest to look closer at this bankruptcy; as an example of such in its time.

Requisitions for the auction are dated September 22 1818. The auction of movables is kept on October 16 1818 and December 4 1819 (remainders). It is kept in Chr. Petersen's houses in Sølvgaten street. Christian Nørbech's belongings are also brought here. There are 4 auctions of the estate's real estate, but with no acceptable offer, except on no. 543. This is also the case for the Sommerro country estate. The commissioners write in their report to the court that they had not imagined things to be as bad as they were. The problems are due to "the current unfavorable conditions for trade and realization of real estate".

Chr. Petersens city properties remain unsold, but 2nd priority lender to Sommerro, Seipman & Peterson, proposes to acquire it by fully compensating the 1st priority lender, and this is accepted.

The estate's major assets, excluding real estates, are:

The estate's movables, sold at auction October 18 1818	625 spd.
Auction of movables at Sommerro	128 spd.
Goods in stock (tobacco, fabrics, oatmeal)	365 spd.

The final settlement states:

The property 543 in Østergate street (now Svenskegt.) is sold for	800 spd.
No. 262 and 263 in Sølvgt. not sold, estimated to	2000 spd.
Havetomten no. 264 in Sølvgt. not sold, estimated to	50 spd.
Seaside store house no. 297 in Sølvgt. not sold, estimated to	300 spd.
Shares in Bank of Norway	82 spd.
Outstanding debt	104 spd.

The estate's assets total 5304 spd.

The liabilities are the above mentioned prioritized loans and the foreign debt with the addition of interest. There is also unpaid taxes and costs related to the auctions, as well as debt to the Treasury by Chr. Nørbech for unpaid taxes dating back to 1815, 16 and 17. Payments to a gold smith for "silver bending" is also mentioned, as well as the drummer Ole Arnesen who has announced the auction in the city's streets. The debt totals 13321 spd. The estate is bankrupt for 8077 spd.

The auction documents tell us that Petersens properties no. 262 and 263 consist of 3 2-storeyed buildings with 14 rooms, kitchen and brewery. There are 10 iron stoves. There are also 3 other buildings with woodshed, cowshed and stable and 3 other stalls. The property has a herbs- and fruit garden, and a wharf and storage yard.

The seaside storehouse no. 297 is 2 storeyed with 4 large rooms, loading yard, wharf, and wagon shed and materials yard.

The garden property, no. 264 is fenced in.

No. 262 and 263 has a new 2 storeyed building (probably no. 262), paneled and painted, with panel- and tile roofing, with 5 furnished rooms, including 2 wall-papered, and 3 iron stoves.

There is also an almost new 2 storeyed building (probably no. 263), paneled and painted, consisting of 6 rooms with 5 iron stoves, an attic, kitchen with chimneys and baking stove.

There is also a 2 storeyed wooden side building, consisting of brewery, servants quarters with iron stove on the ground floor, and a room with iron stove as well as 2 other rooms upstairs.

A side building consisting of "apartment", woodshed, manure bin, painted with panel and tile roofing.

A new wood building consisting of a well furnished "Animal Stall" with good fodder storage.

A halftimbered building consisting of 3 large stalls, stable, fodder storage, paneled and tiled.

A fenced garden (no. 264).

All in good condition.

Here at the southwestern most point of the city, at the end of Sølvgaten street, lied this large building complex in completely rural surroundings. The trade must have been taken place at the seaside storehouse, and also at Chr. Nørbech's property at the north side. The complex perished in the fire of 1826, and the properties were then sold by storehouse manager Carl Fr. Høgstedt, who had 1st priority at the bankruptcy and had in the mean time acquired the properties, to general Spørck for 4000 spd. on condition of rebuilding the site with the insurance money. City planning after the fire moves the road up towards the mountain, instead of the beach, which becomes part of the properties.

Chr. Nørbechs house at Østergate street, no. 543 is said to be single storeyed. There are 10 rooms, 10 iron stoves, kitchen, brewery, 6 stalls and an old spinnery, consisting of 2 large rooms. The company may have had a weaving mill here. There is a fairly large stock of fabrics. Also mentioned are stables, cowshed, attics and a brick cellar. The garden no. 439 has a wood pavilion.

The Sommerro estate in Idd is sold with the buildings, surrounding gardens with forest and requisite fencing.

Notes from the movables auction at Petersen's mention a grand living room, grand living room chamber, sitting room, the red room, and many other rooms. The grand living room has a gilded mirror (similar hangs in the grand living room chamber), mahogany chest of drawers with marble top, mahogany bureau, an Ottoman and 18 chairs with upholstered seats, card table of cedar and 2 layer cotton curtains with fringes. Probably a newly acquired set of furniture from the golden days. Mentioned later, stowed away on the attic of the seaside storehouse, are 2 gold-leather chairs and many other furniture, which must be the old, discarded set. The sitting room has among other things, an old English clock, and 2 large mahogany framed mirrors are also sold, and yet another mahogany bureau. The curtains are of linen and these too have fringes. There is a lot of bed linen, table linen and more curtains, as well as a "Pavilion Bed" with blue and white curtain.

Chr. Nørbech's auction tells us that he has, among other things, had an Ottoman, 12 chairs with cotton upholstering in his sitting-room, there is no mentioning of any grand living room, but a hall is mentioned. It is hard to say what belongs to which room. The furniture brought here from Østergate, are scattered. Much is brought into the servants quarters. Nørbech too has this strange pavilion bed. This one with white cotton curtains, and with a "Pavition Top" and another cotton curtain. A "Top-Bed" with brimmed cotton curtain. He also has a 8 day clock in a red and gilded casing. There is less mahogany here, more furniture in oak and painted things (red). 2 double glass doors with 12 window panes and 3 similar old ones go for next to nothing. The prices seem to be abnormally low. People have had little money, but the ones who could spare some, could make some bargains. One of those buying furniture, is Nils Schoug who had priority in Chr. Petersen's furniture, and as we will see later, lends these back to him. Another major buyer is David Faye. He had, together with Rasmus Leganger and Anders Stang, a liquor still and must have been making a good profit, even in this age of poverty. These times may have made people feel they needed the comforting he could sell them.

Andreas Nielsen won the bid for the Sommerro estate for 900 spd. at the auction of February 17 1819, but the bid can not have been accepted since the commissioner's report states that the bid from Seipman & Peterson was accepted, and lieutenant Paludan receives the deed on September 8 1819, recorded January 20 1820, for 1008 spd.

There was an auction of movables, tools and cattle at Sommerro as early as December 8 1818. Niels Schoug who had security in the movables here too, makes many purchases, but much of what he buys, is sold again at a new auction on October 2 1819, where he also sells a lot of building material. In the book: Halden, the fortress and the town (published by the Central Office of Historic Monuments) is the author, architect Guttorm Kavli, unsure who built Sommerro, but thinks it was built as late as the 20's, i.e. by Paludan. The auction proclaimation does not state that the building is new, which it would have if it was built by Chr. Petersen. It looks like the Petersen family moved to Sommerro when the catastrophe came, since there is much table linen here, even more than in the city, and much silver, possibly brought with them for their stay in the country.

The bankrupt are left with nothing. There's little comfort in the fact that many others shared their fate. By 1822 only 8 commercial firms keep chartered accounts in Fredrikshald. Of the other 56 citizens, 7 are impoverished and have left the city. 12 are impoverished and put out of business. People are not able to pay their taxes.

Petersen and Nørbech have surely had relatives and friends who have helped in different ways. Chr. Petersen signs, with his wife's approval, on May 2 1820 (recorded June 8) for borrowing effects and furniture of Niels Schoug for an indefinite time. This is done out of "charity and old friendship for me and my wife in our disgraceful and unfortunate position". It must be some of their own that Schoug has bought on the auctions in the city and at Sommerro. And when Petersen is levied for taxes, there is nothing to take, since he doesn't own the furniture nor any other movables. Chr. Petersen and his wife don't live much longer after the bankruptcy. Both die in 1823, she first, he a few months later on a journey back from England with ship master Asser Hjort. Has he gone to see on his old days? He leaves behind his two sons, Niels Fredrik Petersen who finds employment at Hafslund sawmill and ends as manager there, and Christian Petersen jr., who in 1816 had his brig "Janus" seized. The court records of 1823 state that he has gone to sea and his whereabouts are unknown.

One of Chr. Nørbech's loans is with the Bassøe-family. The payments must have been slow, since he is summoned in 1834 to pay the rest of 110 spd. back to C. H. Bassøe at Moss (Christian Heyerdahl Bassøe, born November 4 1789, died 1870). A settlement is reached where Nørbech is to pay monthly installments of 5 spd. It is said that he, at least later, received a regular contribution from his brother in law, colonel Lyche Wolff, and later still from his daughter. He too must have borrowed furniture, and when the city fire takes its toll in 1826, he receives help from his nephew Niels Fredrik Petersen at Hafslund, his "Brother" as he calls him. And he borrows quite a lot. That there are beds and much bed linen, is is not surprising. That is needed for his many children; but the long list includes tea table, mahogany card table, table cloth and napkins, spoons and teaspoons, sugar-pincher, "sugar-box", fish spoon, potato spoon, all in silver. Fitting a lifestyle that has little in common with one's idea of levies and forced sales. But this must have been important for these people, for their self-esteem and dignity, to keep to their old lifestyle in environment and manners, behavior and upbringing of their children, even if they had to fight a daily battle for their existence. Chr. Nørbech's sons stood at the dinner table, and they learned good manners that went into their blood.

Storekeeper Chr. Nørbech lives, certainly as tenant, in no. 346 in 1821. He is levied for 4 spd. in city taxes, which he cannot pay. Chr. Petersen who lives in no. 46, is levied for 1 spd. The tax is reduced for Chr. Nørbech in the following years. In 1825 it is 1 spd., in 1827 it is 30 sk., reduced due to the fire, and he usually manages to pay. In 1831 he lives in no. 353, in Busteruddgt street. His son Jacob Gregers acquired this property on February 13 1826. The house burns down in the city fire a few months later, but is rebuilt. Bank of Norway has 1st priority of 100 spd, dated November 15 1830, and H. T. Werner in Kristiania has 2nd priority of 600 spd. dated October 16 1830. The son is in other words the official owner, but the father acts on his behalf in all tax related matters, and it is he who sells the property on behalf of his son to lieutenant Michelet; deed of February 25. Chr. Nørbech is then tenant for a few years with tanner Ohlgreen in the Garvergaten street.

Jacob Gregers Nørbech is regularly summoned to pay late taxes and he is always in arrears with his payments. Stated about him on January 31 1833: "Debtor is not in the city, but his father is present". Securit is taken in the debtor's house, no. 353. It looks like 1830 was a particularly difficult year for the family. A document in the Loan Records 3a, 395 bares witness to this. Chr. Nørbech owes Jens Hansen 100 spd. for acquisition of goods. "which is to be sold in the room that I have rented in Jens Hansen's living quarters, adjacent to the exit. As creditor and proxy he has helped me with a loan to buy the goods and set up shop, for which services he yearly receives 48 N. spd. in accordance with our oral agreement". Security is in the goods in "my shop", and he writes: "the creditor may act as storekeeper on my behalf without my concent, though not explicitly against my wishes, and make any transaction with purpose to benefit the profits or turnover. Likewise, he may act in case of my death or if after a termination period of 3 months the loan is not payed, take payment in the goods and sell this on auction to my profit or loss, until his capital is regained, and interest, costs and loss due to this loan is covered. This loan is at 4% interest.

June 22 1835.       Christian Nørbech."

The transaction with Jens Hansen must have been executed in a desperate situation and seems ludicrous. However, Chr. Nørbech seems to have received other help to get started. Recorded July 11 1836, he buys property no. 616 at Northern Fredrikshald. He borrows 180 spd. of wholesaler P. Anker and Severin Knap., which is to be payed back in 9 installments of 20 spd. with yearly interest at 4%. They get 2nd priority in no. 616 in Ny Vaterlandsgate street. Bank of Norway has 1st priority on 230 spd. The house has a garden no. 142. All is bought for 400 spd.

It looks like Chr. Nørbech has payed his installments on time. He may also have profited from the improved trade conditions. But his son, Christian Nørbech, sells the property on his behalf on July 22 1845 and gives the deed to carpenter Johan Heiberg on July 28. the sales sum is 550 spd.

Chr. Nørbech had moved to Kristiania with his wife and his daughter Laura who still lived at home, at the time of the sale.

Chr. Nørbech's daughter, Caroline Marie, married to the wealthy master painter Johan Gottleib Olsen, lived in Kristiania. So did his sister Marthe Dorothea, married to colonel Lyche Wolff at Nedre Blinderen, as well as his son barrister Carl Christian Nørbech. He has probably not had much to do with his family at Blinderen. Their difference in social standing had become too great. When he dies "of old age" in 1852, he is described as bookkeeper, which he must have been on his old days. It is evidence of limited means that he lives in Piperviken, maybe with his daughter Laura, or in one of the apartments that his son in law, potter Monrad, owned in Engens gate street.

Christian Nørbech and Karen Johanne Smidt had 9 children:

1. Jacob Gregers Nørbech, born November 3 1804.
2. Carl Christian Nørbech, born 1806.
3. Carl Christian Nørbech, born April 14 1813.
4. Else Cathrine Nørbech, born March 3 1818.
5. Caroline Marie Nørbech, born June 24 1819.
6. Niels Fredrik Petersen Nørbech, born November 30 1820.
7. Johannes Nørbech, born March 28 1822.
8. Christian Nørbech, born October 27 1823.
9. Laura Nørbech, born November 30 1825.